| dc.description.abstract | En av de største utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor er at en økende andel av befolkningen vil være eldre, noe som resulterer i et sprik mellom ressursbehov og tilgjengelige ressurser. Flere eldre, i tillegg til at dagens medisinske tilbud har blitt så gode at flere overlever den akutte fasen, gjør også at antallet personer med kroniske lidelser stadig øker. Slike langvarige sykdomsforløp fører til store kostnader for den norske helse- og omsorgstjenesten og for samfunnet for øvrig, samtidig som forventningene til levering av gode helsetjenester stadig øker.
Det kreves ny tenkning rundt hvordan vi på en best mulig måte skal kunne bruke teknologi og menneskelige ressurser, noe som utfordrer dagens organisering og måten helsetjenester ytes på. En av de nødvendige endringene man ser for seg er at mye av behandlingen blir flyttet hjem og at mennesker i større grad kan mestre eget liv og helse. Medisinsk avstandsoppfølging kan gjøre det mulig at man får dekket sine tjenestebehov helt eller delvis uten å være i fysisk kontakt med helsepersonell.
Det trengs imidlertid gode prosesser og metoder, som sikrer at mennesker evner å anvende og administrere løsningen, for å kunne ta ut potensialet i den nye funksjonaliteten digitale systemer gir oss. I denne sammenheng har «Verktøy for helseinnovasjon» blitt utarbeidet som et felles rammeverk for alle som skal drive med innovasjon i helsesektoren. I masteroppgaven er denne metoden blitt vurdert i et prosjekt med Trondheim kommune og CheckWare om utvikling av en ny løsning for avstandsoppfølging. I tillegg er det gjort vurderinger om hvorvidt ny løsning dekker behov som ikke dekkes godt nok i dagens løsning.
Det er sett på metoder for å i større grad kombinere behovsdrevet innovasjon og smidig utvikling i en integrert modell for å kunne levere innovative og kundeorienterte produkter og tjenester. Det trengs teknikker og metoder for å kunne sammenfatte, organisere og systematisere informasjon og inntrykk for å igjen kunne forstå brukers reelle behov. Dette er inkludert i steg I og II i Verktøyet, men min oppfatning er at det mangler et fokus på brukerinvolvering med linker og beskrivelser av foreslåtte metodikker i steg III. Selv om prototype for ny løsning viste seg å dekke problemer dokumentert i dagens løsning, avdekket brukertesting viktige funn som ikke kom frem med ekspertevaluering og samtaler med brukers representant (Trondheim kommune). Mitt forslag er å legge til en ekstra loop i steg III for å tydeliggjøre hvor viktig det er med brukerinvolvering i hele innovasjonsprosessen, og slik at man på et tidligere tidspunkt kan legge til rette for dette. | |
