| dc.description.abstract | Oppgavens formål er å undersøke om, og på hvilken måten direktevalgt ordfører påvirket kommunenes administrasjonsutgifter. Oppgaven bygger på artikkelen til Kalseth og Rattsø (1998). Deres resultater viste at administrasjonen hadde mer makt relativt til politikerne når politisk kontroll var delt mellom partiene. Oppgaven utvider analysen med det formål å undersøke om forsøket for direkte ordførervalg skapte et sterkere politisk lederskap som var i stand til å motstå byråkratisk press, og dermed redusere administrasjonsutgiftene.
Oppgavens estimeringsstrategi er POLS, og en difference-in-difference modell. Resultatene fra POLS-estimeringen indikerer at direktevalgt ordfører bidrar til å redusere administrasjonsutgiftene. På grunn av høy sannsynlighet for brudd på restleddantakelsene kan ikke POLS-estimatoren gis en troverdig kausal tolkning. For å håndtere problemer med brudd på utelatte variabler estimeres modeller med faste kommuneeffekter. Resultatene fra disse estimeringene viser numerisk negativ og positiv effekt på administrasjonsutgiftene, men effekten er ikke statistisk signifikant i noen tilfeller. Studien forsøker også å lage et interaksjonsledd for kommuner som kombinerte direkteordførervalg med utvidet formell myndighet til ordfører, men effekten er ikke signifikant forskjellig fra null. Robustanalysene indikerer heller ikke at direkteordførervalg bidro til å redusere administrasjonsutgiftene i kommunen. | |