| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en del av hovedprosjektet «Inclusive and healthy spaces in early childhood» som er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og DMMH og hvor professor Borgunn Ytterhus er prosjektleder. Prosjektet handler om å finne ut hvordan barnehager skaper helsefremmende og inkluderende rom for mangfoldet av barn i barnehagen. Blant hovedstudiens formål er å utforske hvordan barn selv skaper slike rom. Min del av prosjektet og denne oppgaven fokuserer på hvordan pedagogiske ledere i barnehagene oppfatter og praktiserer helsefremmende og inkluderende arbeid både innendørs og utendørs i barnehagenes storbarnsavdelinger. Andre del-prosjekter har undersøkt hvordan spesialpedagoger og assistenter i barnehagene bidrar med helsefremmende arbeid.
Ved å intervjue pedagogiske ledere i seks kommunale barnehager, og analysering av empiriske data ved hjelp av Constructing grounded theory (CGT) har det kommet frem en del interessante funn. De pedagogiske lederne benytter en rekke forskjellige arbeidsmåter for å fremme blant annet barnas trivsel, læring, mestring i hverdagen og ønsker å tilrettelegge for gode opplevelser, som fremmer barnas fysiske og psykiske helse.
De pedagogiske lederne uttaler også at de har behov for mer kompetanse på inkludering, og da spesielt på hvordan de inkluderer de med særskilte behov. Som hindrende faktorer påpeker de pedagogiske lederne lav voksentetthet og mange administrative oppgaver som hindrer dem å være sammen med barna så mye som de ønsker og mener at de behøver å være. De blir også påpekt manglende fysiske utforming av enkelte barnehager.
Jeg har i denne oppgaven drøftet mine funn mot eksisterende forskning, nasjonale og internasjonale føringer, og mot teoretiske rammen av salutogenese.
I min konklusjon kommer jeg frem til at de pedagogiske lederne utrykker at de jobber med å fremme både den fysiske og psykiske helsen i egentlig alt de gjør med barna. Jeg bruker her ‘utrykker’ siden studien baserer seg på intervjuer, og ikke på deltakende observasjon av praksis. Intervjuene viser likevel at de pedagogiske lederne virker å være samstemte i en viss grad i sine beskrivelser av praksis, tanker og prioriteringer. | |
