Grønn ut, rød inn: En undersøkelse av potensiell undertriage i ambulanse- og nødmeldetjenesten i Sør-Trøndelag

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten i Sør‐Trøndelag bruker ulike triageringsprotokoller for å vurdere alvorlighetsgrad og sette hastegrad på pasienters sykdom eller skade. AMK  bruker Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 3 utgave (Norsk indeks), mens ambulansetjenesten bruker Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS). Når helsepersonell rekvirerer ambulanse skal AMK bruke oppslag 05 ”bestilt oppdrag” i Norsk indeks. Ved bruk av dette oppslaget er det i stor grad opp til rekvirenten selv å bestemme oppdragets hastegrad. Denne studien forsøker å kartlegge de hastegradsvurderingene som blir gjort prehospitalt. Med fokus på å identifisere eventuelle pasientgrupper som ikke får forsvarlig helsehjelp.

Materiale og metode: Studien er en retrospektiv dataanalyse av utvalgte ambulanseoppdrag i Sør-Trøndelag i tidsperioden 01.01.12-30.09.12. Studien baserer seg på utvalgte data fra AMK Sør-Trøndelags AMIS-database, samt elektroniske pasientjournaler fra St. Olavs Hospital HF (DocuLive). Av totalt 23075 ambulanseoppdrag ble 225 inkludert i studien. All statistikk ble utført i statistikkprogrammet SPSS, versjon 20. 

Resultater: Av totalt 23075 registrerte ambulansejournaler i den aktuelle tidsperioden manglet 34% utfylt RETTS-prioritet. I gruppen grønn hastegrad ut - rød prioritet inn ble oppslag 05 i Norsk indeks brukt ved 98% av oppdragene. Lege var registrert&nbsp; som rekvirent i 39%, helsepersonell 33% og legevaktsentral 24% av oppdragene. Mediantiden fra AMK registrerte oppdraget til ambulanse rykket ut var 29 min. Andelen pasienter med rød RETTS-prioritet kun grunnet målte vitalparametre var 92%, 79% grunnet oksygenmetning < 90% u/O2. Andelen pasienter med sykdom i luftveiene som hoveddiagnose var på 39%.

Diskusjon: Norsk indeks er et symptombasert system for triage og ressursstyring, mens RETTS baserer seg både på objektive vitalparametre og symptomer.&nbsp;Det er ikke et en-til-en-forhold mellom prioritetskategoriene i disse systemene. En pasient som&nbsp;triageres til grønn i Norsk indeks, men rød&nbsp;i RETTS kan ikke definitivt sies å være undertriagert. Utfordringen ligger i å minimere antallet pasienter som undertriageres, uten samtidig å øke antallet som overtriageres. Vi mener at for en del av pasientene som formelt blir&nbsp; undertriagert forverrer ikke undertriagen deres medisinske prognoser. De fleste får ambulanse innen rimelig tid. Noen alvorlig syke pasienter får likevel ikke ambulanse raskt nok. Oppdrag med grønn hastegrad skal i henhold til Norsk&nbsp;indeks rekvireres av helsepersonell. Det er ikke gitt at alt helsepersonell kan bedømme alvorlighetsgraden av en pasients tilstand. Tilstandene kan være komplekse, og det kreves bred&nbsp;erfaring innen akuttmedisin for å ta gode og riktige avgjørelser. I tillegg må man anta at det kan forekomme stort tap av informasjon&nbsp;underveis fra pasient til AMK-operatør&nbsp;ved bruk av oppslag 05. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for denne studien er varierende, både grunnet lav kvalitet på utfylte journaler fra ambulansetjenesten og&nbsp;utvalget av parametre som faktisk blir registrert i databasen.&nbsp;

Konklusjon: Den vanligste årsaken til at pasienter med grønn hastegrad får rød&nbsp;prioritet i RETTS er lav oksygenmetning, noe som gjenspeiles i pasientenes endelige diagnose for de aktuelle hendelsene. En&nbsp;del alvorlig&nbsp;syke pasienter identifiseres ikke tidlig&nbsp;nok i den akuttmedisinske kjeden. Oppdrag med grønn hastegrad rekvireres av helsepersonell (lege, legevaktsentral og annet helsepersonell), og AMK bruker indeksoppslag 05. Dette er i henhold til føringene Norsk indeks setter for slike oppdrag. Oppslag 05 i Norsk indeks, og prosedyrene rundt bruken av dette bør gjennomgås for å få en bedre forståelse av beslutningene som ligger til grunn for hastegradsvurdering ved bestilte oppdrag. AMIS-ambulansejournal, slik den brukes av AMK Sør‐Trøndelag, er grunnet&nbsp;prosedyrene knyttet til registrering og eksportering av data fra AMK og ambulanse lite egnet til forskning&nbsp; og studier.