| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten i Sør‐Trøndelag bruker ulike triageringsprotokoller for å vurdere alvorlighetsgrad og sette hastegrad på pasienters sykdom eller skade. AMK bruker Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 3 utgave (Norsk indeks), mens ambulansetjenesten bruker Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS). Når helsepersonell rekvirerer ambulanse skal AMK bruke oppslag 05 ”bestilt oppdrag” i Norsk indeks. Ved bruk av dette oppslaget er det i stor grad opp til rekvirenten selv å bestemme oppdragets hastegrad. Denne studien forsøker å kartlegge de hastegradsvurderingene som blir gjort prehospitalt. Med fokus på å identifisere eventuelle pasientgrupper som ikke får forsvarlig helsehjelp.
Materiale og metode: Studien er en retrospektiv dataanalyse av utvalgte ambulanseoppdrag i Sør-Trøndelag i tidsperioden 01.01.12-30.09.12. Studien baserer seg på utvalgte data fra AMK Sør-Trøndelags AMIS-database, samt elektroniske pasientjournaler fra St. Olavs Hospital HF (DocuLive). Av totalt 23075 ambulanseoppdrag ble 225 inkludert i studien. All statistikk ble utført i statistikkprogrammet SPSS, versjon 20.
Resultater: Av totalt 23075 registrerte ambulansejournaler i den aktuelle tidsperioden manglet 34% utfylt RETTS-prioritet. I gruppen grønn hastegrad ut - rød prioritet inn ble oppslag 05 i Norsk indeks brukt ved 98% av oppdragene. Lege var registrert som rekvirent i 39%, helsepersonell 33% og legevaktsentral 24% av oppdragene. Mediantiden fra AMK registrerte oppdraget til ambulanse rykket ut var 29 min. Andelen pasienter med rød RETTS-prioritet kun grunnet målte vitalparametre var 92%, 79% grunnet oksygenmetning < 90% u/O2. Andelen pasienter med sykdom i luftveiene som hoveddiagnose var på 39%.
Diskusjon: Norsk indeks er et symptombasert system for triage og ressursstyring, mens RETTS baserer seg både på objektive vitalparametre og symptomer. Det er ikke et en-til-en-forhold mellom prioritetskategoriene i disse systemene. En pasient som triageres til grønn i Norsk indeks, men rød i RETTS kan ikke definitivt sies å være undertriagert. Utfordringen ligger i å minimere antallet pasienter som undertriageres, uten samtidig å øke antallet som overtriageres. Vi mener at for en del av pasientene som formelt blir undertriagert forverrer ikke undertriagen deres medisinske prognoser. De fleste får ambulanse innen rimelig tid. Noen alvorlig syke pasienter får likevel ikke ambulanse raskt nok. Oppdrag med grønn hastegrad skal i henhold til Norsk indeks rekvireres av helsepersonell. Det er ikke gitt at alt helsepersonell kan bedømme alvorlighetsgraden av en pasients tilstand. Tilstandene kan være komplekse, og det kreves bred erfaring innen akuttmedisin for å ta gode og riktige avgjørelser. I tillegg må man anta at det kan forekomme stort tap av informasjon underveis fra pasient til AMK-operatør ved bruk av oppslag 05. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for denne studien er varierende, både grunnet lav kvalitet på utfylte journaler fra ambulansetjenesten og utvalget av parametre som faktisk blir registrert i databasen.
Konklusjon: Den vanligste årsaken til at pasienter med grønn hastegrad får rød prioritet i RETTS er lav oksygenmetning, noe som gjenspeiles i pasientenes endelige diagnose for de aktuelle hendelsene. En del alvorlig syke pasienter identifiseres ikke tidlig nok i den akuttmedisinske kjeden. Oppdrag med grønn hastegrad rekvireres av helsepersonell (lege, legevaktsentral og annet helsepersonell), og AMK bruker indeksoppslag 05. Dette er i henhold til føringene Norsk indeks setter for slike oppdrag. Oppslag 05 i Norsk indeks, og prosedyrene rundt bruken av dette bør gjennomgås for å få en bedre forståelse av beslutningene som ligger til grunn for hastegradsvurdering ved bestilte oppdrag. AMIS-ambulansejournal, slik den brukes av AMK Sør‐Trøndelag, er grunnet prosedyrene knyttet til registrering og eksportering av data fra AMK og ambulanse lite egnet til forskning og studier. | nb_NO |
