Regnskapsmanipulering i norsk kontekst
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2627526Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NTNU Handelshøyskolen [1773]
Sammendrag
I denne studien ønsker vi å kartlegge fenomenet regnskapsmanipulering i lys av norske dommer samt informanter som har kunnskap om tematikken. Vi har som hensikt å kartlegge omfang, men også sette ord på hva regnskapsmanipulering faktisk er i norsk kontekst. Vi presiserer at fenomenet vil kunne forstås nokså annerledes dersom det hadde blitt studert i en annen kontekst. Med dette som utgangspunkt er problemstillingen for studien følgende:
Hvordan kan regnskapsmanipulering forstås i norsk kontekst?
For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av et kvalitativt forskningsdesign. Vår studie tar utgangspunkt i metodetriangulering, som innebærer å kombinere ulike metoder og data. Empirien har blitt samlet inn gjennom intervju og dokumentstudier. For å forstå fenomenet regnskapsmanipulering fra et økonomistyringsperspektiv er det overordnede teoretiske grunnlaget basert på agentteori. I tillegg er selektering og kategorisering av dommer forankret i Schilit et al. (2018) sine syv metoder for å manipulere et regnskap.
Et funn i studien vår er at omfanget av dommer om regnskapsmanipulering er mindre enn først antatt. Noen av forklaringene på omfanget baserer seg på frykt for tap av omdømme og ressurskrevende bevisføring for påtalemyndighetene. Manipuleringsmetode 2 og 6 er mest utbredt i utvalget av dommer som er studert. Utover dette baserer et funn seg på at regnskapet ikke er en optimal kontrollmekanisme for å forhindre opportunisme. Våre funn viser også at flertallet manipulerer regnskapet med et mål om å maksimere personlig gevinst.
Konklusjonen i vår studie er at regnskapsmanipulering i en norsk kontekst kan forstås som et fenomen av mindre omfang, som i hovedsak baserer seg på fiktiv bokføring (2), samt flytting av nåværende inntekt til en senere periode (6). In this study we want to map out the phenomenon earnings management in the light of Norwegian judgments and interviews with informants. We intend to assess the extent of earnings management, but also describe what it is in a Norwegian context. It is important to mention that the phenomenon could be understood quite differently if it had been studied in a different context. With this as a starting point, the main research question for the study is the following:
How can earnings management be understood in a Norwegian context?
To answer the question, we have used a qualitative research design. Our study is based on method triangulation, which involves combining different methods and data. The empiricism has been collected through interviews and document studies. To understand earnings management from a management accounting perspective, the overall theoretical fundament is based on agency theory. The selection and categorization of judgments is based on seven earnings manipulation shenanigans presented by Schilit et al (2018).
One finding in our study shows that the amount of judgments on earnings management is less than first assumed. A further finding is that financial shenanigans 2 and 6 occur the most in our studied judgments. Beyond this, a finding is that the financial statement is not an optimal control mechanism to prevent opportunism. In addition, our findings show that most perform earnings management with a goal of maximizing personal gains.
The conclusion in our study is that earnings management in a Norwegian context can be understood as a phenomenon of minor extent and is mainly based on recording bogus revenue(2) and shifting current income to a later period (6).