Med kunst som våpen

Abstract

Det siste tiåret har samisk kunst fått økt oppmerksomhet etter en lengre periode med stillhet fra pressen, og mye av kunsten som lages i dag har et tydelig politisk budskap. Tematikken i en rekke verk som har blitt laget det siste tiåret er ofte knyttet til kolonialisme og industrialisering av det samiske landskapet. Kunstnerne som undersøkes nærmere i oppgaven er Anders Sunna, Máret Ánne Sara og Suohpanterror. Disse uttrykker misnøye med det de opplever som vedvarende urettferdig behandling fra statlig hold, og de forsøker å bruke kunsten som et motstandsmiddel og et talerør. Denne masteroppgaven diskuterer hvordan samisk protestkunst brukes som våpen, og hvilke impulser som har fremprovosert voldelige elementer i kunsten.

I første del diskuterer jeg kunsten som et maktkritisk verktøy, der unge samiske kunstnere illustrerer konsekvensene av eurosentrisk politikk ved hjelp av geriljaestetikk og voldelig symbolikk. I andre del ser jeg på protestkunsten i sammenheng med pågående diskusjoner om klimaendringer og kolonialisme. Oppgaven har forsøkt å favne bredt, og kunsten er tolket fra et tverrfaglig perspektiv, der klimaendringer og demokratikritikk er sentrale begreper i diskusjonen om kunst som våpen.

Formålet med oppgaven er å belyse samisk samtidskunst som et resultat av økt oppmerksomhet rundt klimaendringer, globalisering og rasisme. Mitt mål har vært å skrive frem samisk kunst som et verdifullt bidrag til samtidskunstscenen, ikke bare i Norge, men også på globalt plan. Tematikken som berøres i kunsten er knyttet til utfordringer som at minoriteter og urfolk opplever at de undertrykkes til fordel for majoritetens interesser, som kapital og vekst.

In the last decade, Sámi art has received increased attention after a prolonged period of silence from the press, and much of the art that is made today has a striking political message. Recurring themes in a number of works that have been made during last decade are colonialism and industrialisation of the Sámi landscape. The themes that are touched upon in the art relate to challenges such as the fact that minorities and indigenous peoples experience that they are suppressed to the benefit of the interests of the majority, such as capital and growth. Artists who will be explored further in this thesis is Anders Sunna, Máret Ánne Sara and Suohpanterror. These express discontent with what they experience as persistent unjust treatment from the state, and they attempt to use art as an instrument of resistance. This master's thesis discusses how Sámi protest art can be used as a weapon, and which impulses that have provoked violent elements in the art.

In the first part I discuss how art can be used as a power critical tool, where young Sámi artists illustrate the consequences of Eurocentric politics with the help of guerrilla aesthetics and violent symbols. In the second part I look at protest art in conjunction with ongoing discussions about climate change and colonialism. This thesis has endeavored to take a broad approach, and the art is understood from an interdisciplinary perspective, where climate change and democracy critique are central terms in the discussion about art as a weapon.

The object of this thesis is to shed light on contemporary Sámi art as a result of increased attention given to climate change, globalization and racism. My goal has been to highlight Sámi art as a valuable contribution to the contemporary art scene, not just in Norway, but on a global scale.