| dc.description.abstract | Oppgåva er i tre deler som undersøker om stridsfilm som sjanger kan definerast gjennom visuelle uttrykk og verkemiddel. Del 1 er ein samanfatning av foto og filmhistorie som har hatt innverknad på sjangeren. Her undersøkjer eg teknologisk utvikling og betydninga det har hatt for å dokumentera strid og overføra det til spelefilm. Nokre dømer i denne delen er inspirasjon til stridsfilm.
Del 2 er ein gjennomgang og definering av sjangeren stridsfilm. Opphav og utvikling med utgangspunkt i Jeanine Basinger sin sjanger definisjon av andre verdskrig stridsfilm i boka: Second World War Combat Film: an Anatomy of a genre (2003) Eg vil definere stridsfilm som eigen sjanger uansett kva krigssetting filmen er i. Kort sjanger samanlikning med action sjanger som deler visse trekk med stridsfilmen.
I del 3 samanliknar eg Sands of Iwo Jima, Allan Dwan (1949) og Black Hawk Down, Ridley Scott (2001) for å sjå på sjangerelementa og visuell utvikling innan stridsfilm sjangeren. Mykje av undersøkinga er gjort på internett for å finne filmklipp og journalar. Det er elles nytta historiebøker om kamera og krig. Det er ein del timer observering og samanlikning av filmar som syner utvikling og sjangertrekk for å finne opphav til det visuelle uttrykket i stridsfilm.
Gjennom utvikling av kamerateknologi finn me svaret på om sjangeren kan definerast gjennom bruk av visuelle verkemiddel og uttrykk. På grunn av teknologisk utvikling endrast uttrykket i opptak gjort i strid av soldatar sjølv eller av dokumentar skaparar. Desse uttrykka får følgjer inn i spelefilm. Dokumentar og fiksjon, går saman for å skape eit felles uttrykk som er «leseleg» av både soldatar og sivile. Noko som resulterer i høg følelse av autentisitet og realisme. Stridsfilm sjangeren kan vera knytt opp mot verkelegheita i sin skildring av krig, soldatar, død og det kaos som høyrer med. Dette er igjen forsterka av det visuelle uttrykket, som balanserer mellom klassisk film og dokumentar forteljarteknikk | |
| dc.description.abstract | The assignment is in three parts that investigate whether combat films as genre can be defined through visual instruments and expressions. Part 1 is a summary of photo and film history that has had an impact on the genre. Here, I investigate technological development and significance it has had to document combat and transferring it to moving images. Some examples in this part are inspiration for combat films.
Part 2 is a review and definition of the genre combat film. Origin and development based on Jeanine Basinger's genre definition of second world war film in the book: Second World War Combat Film: an Anatomy of a genre (2003) I will define combat films as its own genre regardless of what war setting the movie is in. A short comparison between action genre and the combat genre to look at some of the similarities.
In Part 3, I compare Sands of Iwo Jima, Allan Dwan (1949) and Black Hawk Down, Ridley Scott (2001) to find genre elements and visual development of the combat genre. A lot of the research is done on the internet to find movie clips and journals. History books about camera and war are also used. There are hours of observation and comparison of films that show development and genre traits to find the origin of the visual expression in combat films.
Through the development of technology in cameras, we find the answer to whether the genre can be defined through the use of visual instruments and expressions. Due to technological developments, the visual expression in recordings made during combat of soldiers or by documentary filmmakers changes. These expressions wind up in combat films. Documentary and fiction, go together to create a common expression that is "readable" by both soldiers and civilians. This results in a high sense of authenticity and realism. The combat genre can be tied to the portrayal of war, soldiers, death and the chaos that accompanies it. This is reinforced by the visual expression, which balances between classic film and documentary storytelling. | |
