Vulnerability and Growth in Video Game Narratives: Approaches to Storytelling in Dark Souls 3 and Hellblade: Senua's Sacrifice

Abstract

Denne mastergradavhandlingen undersøker forskjellige teknikker for historiefortelling i ​Dark Souls 3 og ​Hellblade: Senua’s Sacrifice. Analysen avslører hvordan begge spill bryter med vanlige narrative konvensjoner i dataspill. ​Dark Souls 3 bruker i stor grad spillmekanikken til å formidle mening til spilleren, hvor ​Hellblade: Senua’s Sacrifice er tettere regissert av spilldesigneren for å fortelle en spesifikk historie. De fleste spill i rollespill og action sjangeren lar spilleren leve ut sine maktfantasier. Selv med ulike tilnærminger, får ​Dark Souls 3 og Hellblade: Senua’s Sacrifice spilleren til å føle seg sårbar i stedet. Dette skaper større potensiale for følelse av mestring når spilleren forbedrer seg i spillmekanikken, eller er i stand til å gjennomføre et tilfredsstillende narrativ.

This thesis examines the different approaches to storytelling in ​Dark Souls 3 and ​Hellblade: Senua’s Sacrifice. The analysis reveals how both games are subversive in relation to the most narratives within the video game medium. ​Dark Souls 3 more actively uses the game's mechanics to convey meaning to the player, while Hellblade is more directed, featuring fully developed, clear cut characters in its story. The majority of games in the action and roleplaying game genre enables the player’s power fantasies. Though different in design, ​Dark Souls 3 and Hellblade: Senua’s Sacrifice makes the player feel vulnerable instead. This creates a larger potential for a sense of growth when the player improves at the game mechanics or is able to complete a story arc by finishing a game’s narrative.