| dc.description.abstract | På grunn av en økende interesse for flyktning-entreprenørskap har flere støtteprogrammer, slik som inkubatorer, blitt etablert for å hjelpe flyktninger å starte egne virksomheter. Gjennom vårt arbeid har vi oppdaget tre områder som er mangelfullt adressert i litteraturen: For det første mangler det litteratur om flyktninge-inkubatorer og hvordan de opererer, og for det andre mangler litteratur om tjenestene som blir tilbudt i en flyktning-inkubator. For det tredje mangler studier fra entreprenørens perspektiv som anvender en flyktning-inkubator, da eksisterende litteratur hovedsakelig fokuserer på tradisjonelle inkubatorer. På bakgrunn av dette forsøker denne masteroppgaven å undersøke hvordan en flyktning-inkubator støtter flyktning-entreprenørene. En kvalitativ studie av en flyktning-inkubator er blitt gjennomført, og data er samlet gjennom semistrukturerte intervjuer med flyktning-entreprenørene, daglig leder ved inkubatoren, samarbeidspartnere samt et intervju med en ekspert. Et teoretisk rammeverk er utviklet basert på teorien om organizational sponsorship, samt liability of newness og faktorer som necessity versus opportunity-drevet entreprenørskap for å kunne kategorisere og analysere dataene.
Empiriske funn og analysen viser at en flyktninge-inkubatorer med fokus på direkte støtte og det personlige forholdet mellom inkubatorleder og flyktning-entreprenører er av stor betydning når flyktningene ankommer et nytt vertsland. Våre funn viser videre at man kan stille spørsmål ved om det personlige forholdet mellom inkubatorlederen og flyktning-entreprenørene kan føre til at de blir for avhengige av inkubatoren og at dette går på bekostning av det opprinnelige målet om å hjelpe nyetablerte virksomheter. Allikevel, som følge av de økte barrierene ved å være flyktning, har vi imidlertid oppdaget behovet for det personlige forholdet og støtten for denne eksakte gruppen av entreprenører. Videre viser våre funn at det politiske klimaet og mangelen på statlig støtte påvirker inkubasjonsprosessen til flyktning-entreprenører, både når det gjelder statlige begrensninger og mangel på finansiering for å muliggjøre en bærekraftig inkubasjonsprosess. Hovedbidraget til denne oppgaven er å fylle et gap i litteraturen ved få innsikt i hvordan en flyktning-inkubator fungerer for å bedre forstå hvilken type tjenester som trengs når flyktninger blir entreprenører. | |
| dc.description.abstract | As a consequence of the increased focus on the subject of refugee entrepreneurship, there have been established several support initiatives, such as refugee incubators, to be able to increase the possibility of succeeding when starting a business creation. In the course of our research, we have identified three gaps it the existing literature. First, a lack of research on established support programs facilitating for refugees to create their own business. Secondly, there is a lack of literature regarding the services provided in a refugee incubator. The last gap identified are studies from the perspective of the entrepreneurs utilizing a refugee incubator, as existing literature mainly concentrates on regular business incubators. Therefore, this thesis seeks to investigate how refugee incubators provide support for their refugee entrepreneurs. The data is gathered through a qualitative study of a refugee incubator, and through semi-structured interviews with six entrepreneurs, the incubator manager, two partners of the incubator, in addition to an expert-interview. Further, we have developed a conceptual model based on the theory of organizational sponsorship, in addition to the aspect of liability of newness and necessity- vs opportunity-driven entrepreneurship, to categorize and analyse the empirical data.
Our findings show that a refugee incubator that focuses on direct support and where the incubator manager invest in a close relationship with the incubatees, is of great importance when starting a business in the new host country. Our findings also indicate that one could question if the personal relationship between the incubator manager and the refugee entrepreneurs might result in the refugee entrepreneurs getting too dependent on the refugee incubator, and compromise the initial goal of nurturing newly established businesses. However, as a consequence of the increased level of liability of newness, we have detected the explicit need for personal relationship and emotional support for this exact group of entrepreneurs. Furthermore, it is shown through our findings that the political climate, lack of governmental support, and challenges with funding affect the incubation process of refugee entrepreneurs. This thesis provides the literature with a better understanding of the type of support needed for refugees when becoming entrepreneurs and attending a refugee incubator. | |