Støttesamtalenes betydning for hverdagsmestring

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er spørsmålet om hvilken betydning det har for brukere med lett til moderate psykiske helseproblemer å delta i støttesamtaler. Jeg ønsket å finne ut hvordan disse samtalene kunne være med på å hjelpe brukerne til å få en bedre hverdag. Hensikt: Målet med denne studien er å øke kunnskapen og forståelsen om hvilken betydning støttesamtaler, som helsearbeidere i kommunen gir, har for hverdagsmestringen til brukere med psykiske helseproblemer. Metode: Dette er en kvalitativ studie med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på individuelle intervju med fire brukere som har gått i støttesamtaler i kommunen. Det ble brukt semistrukturerte intervju. Intervjuene ble analysert ved hjelp av temaanalyse. Resultatene ble drøftet opp mot teori og tidligere forskning. Resultat: Denne studien viste at brukerne hadde et stort utbytte av å delta i disse støttesamtalene, og at de hadde fått en bedre hverdag etter å ha deltatt i disse. Videre viste studien likheter med tidligere studier som har blitt gjort i forhold til brukere med psykiske helseproblemer generelt. Den viste, slik som de andre studiene også viste, at støttesamtaler har en helsefremmende virkning. Konklusjon: I denne studien har jeg forsøkt å få frem de subjektive erfaringene til brukerne om deres opplevelser av å delta i støttesamtaler og hvordan disse samtalene, ifølge dem selv, har hjulpet dem i hverdagen. Dette samsvarte også med tidligere forskning gjort i forhold til støttesamtaler og brukermedvirkning. Brukerne i studien min opplevde selv at det var dårlig markedsføring om denne tjenesten. Det har blitt gjort lite forskning i forhold til fenomenet, og det er behov for mer forskning for å få satt disse støttesamtalene og betydningen av disse i fokus. Nøkkelord: Brukere med lett til moderate psykiske helseproblemer, støttesamtaler, opplevelser, hverdagsmestring, salutogenese.

Background: The background for this study is the question of what significance it has for users, with easy to moderate mental health problems, to participate in support conversations. I wanted to find out how these conversations could help users get it better in everyday life. Purpose: The aim of this study is to increase the knowledge and understanding of the importance of support conversations, which health workers in the municipality provide, for everyday life for users with mental health problems. Method: This is a qualitative study with a phenomenological-hermeneutic approach. The study is based on individual interviews with four users who have gone into support discussions in the municipality. Semi-structured interviews were used. The interviews were analyzed using cross-sectional analysis" . The results were discussed against theory and previous research. Results: This study showed that users had a great benefit from participating in these support conversations, and their everyday life had become better after they had taking part in these conversations. Furthermore, the study showed similarities with previous studies that have been done in relation to users with mental health problems in general. It showed, as the other studies also showed, that support calls have a health-promoting effect. Conclusion: In this study I have tried to bring out the subjective experiences of the users about their experiences of participating in support conversations and how these conversations, according to themselves, have helped them in everyday life. This also correlated with previous research done in relation to support conversations and user participation. The users in my study even experienced poor marketing about this service. Little research has been done on the phenomenon, and there is a need for more research to focus these support conversations and the importance of these. Keywords: Users with easy to moderate mental health problems, support conversations, experiences, everyday exercise, salutogenesis.