Livsløpsvurdering av insektproduksjon basert på norske ressurser
Abstract
Den fortsatte veksten i den globale befolkningen setter et uholdbart press på verdes naturressurser, og det er ytterst nødvendig å iverksette tiltak for å sikre bærekraftig matproduksjon. Bærekraftig utvikling er avhengig av effektiv forvaltning og utnyttelse av tilgjengelige ressursser som energi, vann og råvarer. Insekter har blitt fremmet som en kilde til høy-kvalitets protein som potensielt kan bidra til å løse disse utfordringene.
Produksjon av insekter er ikke spesielt utbredt i vestlige kulturer i dag, men har fått økende oppmerksomhet de siste årene av flere grunner. Først og fremst er insekter svært effektive til å omdanne fôr til næringsrik biomasse i form av høy-kvalitets protein. Insekter kan også utnytte organiske materialer som vanligvis anses for å være avfall, for eksempel organisk husholdningsavfall og jordbruksrester, og dermed gjenvinne næringsstoffer som ellers ville gått tapt tilbake i næringskjeden.
Insekter iboende egenskaper fremmer dermed produksjon av disse virvelløse dyrene som en bærekraftig alternativ til både mat og fôrvarer, men ettersom insektindustrien fortsatt er relativt ny, spesielt i Europa, har de potensielle miljøpåvirkningene fra slike produksjonssystemer ikke blitt spesielt godt kvantifisert ennå. Noen studier eksisterer men de rapporterte miljøpåvirkningene varierer sterkt, noe som betyr at det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner om slike systemers miljøprestasjoner. I forbindelse med den planlagte oppskaleringen av insektsproduksjon på Vestlandet i Norge blir en livsløpsvurdering (LCA) derfor gjennomført i denne studien for å gi innsikt i mulige miljøpåvirkningsveier fra slike produksjonssystemer i norsk sammenheng.
En systemmodell for automatisert produksjon av de to insektartene gul melorm og svart soldatflue, beregnet for bruk som henholdsvis mat og fôr, ble utviklet i denne studien basert på en litteraturstidue og kontakt med insektprodusenter og forskningsanlegg i Europa. LCAen identifiserte fôringssubstratet for insektene og oppvarmingsbehovet for produksjonsfasilitetene som hotspots for miljøpåvirkning i dette systemet. Dette understreker viktigheten av å bruke lavkvalitets avfallsstrømmer som fôr til insekter samt behovet for å designe insektsfabrikker med effektive varmeløsninger for produksjon i Norge.
Sammenligning av insekt-produkter med andre kommersielle matvarer og fôringredienser viste at de potensielle miljøbelastningene fra norsk-produserte insektprodukter brukt som mat var vesentlig lavere enn tilsvarende påvirkninger fra andre animalske proteinkilder. Sammenlignet med andre fôringredienser viste det seg at insektprodukter har tilsvarende eller høyere miljøpåvirkninger enn de fleste sammenlignbare alternativer, både plantebaserte og dyrebaserte. Insekter bør allikevel ikke avfeies som en potensielt miljømessig gunstig fôringrediens, da denne studien var begrenset til noen få utvalgte miljøpåvirkningskategorier, og derfor ikke nødvendigvis reflekterer hele det sammensatte bildet. The continued growth of the global population is putting an unsustainable pressure on natural resources, and the need for action to ensure sustainable food production is urgent. Sustainable development is dependant on effective management and utilization of available resources such as energy, water and raw materials. Insects have been promoted as a source of high-quality protein which could potentially help to address these challenges.
The production of insects in Western cultures is not extensively wide-spread, but has been gaining attention over the past years for several reasons. First and foremost, insects are very efficient at turning their feed into nutritious biomass in the form of high-quality protein. Insects can also utilize materials which are usually considered to be wastes, such as organic household wastes and agricultural residues, thereby recycling otherwise wasted nutrients back into the food chain.
The intrinsic characteristics of insects thus promote their production as a sustainable alternative to both food and feed commodities, but as the insect industry is still relatively new, particularly in Europe, the potential environmental impacts from such production systems have not been extensively quantified yet. Some studies do exist, but the impacts reported varies greatly, which means that it is difficult to draw general conclusions on the environmental performance of such systems. In connection with the planned up-scaling of insect production on the West Coast of Norway, a life cycle assessment (LCA) is therefore preformed in this study to provide insight into the environmental impact pathways from such systems in a Norwegian context.
A system model for automated production of the two insect species yellow mealworm and black soldier fly, intended for use as food and feed respectively, was developed in this study based on a literature review and contact with insect producers and research facilities in Europe. The LCA identified the feeding substrate provided for the insects and the heating demand for the production facilities as hotspots for environmental impacts in this system. This highlights the importance of using low-quality waste streams as feed for insects and also the need for designing insect factories with efficient heat solutions for production in Norway.
Comparison of insect-derived products to other commercial food and feed ingredients showed that the potential environmental impacts from Norwegian-produced insect products as food were significantly lower than similar impacts from other animal protein sources. When compared to feed, insect products showed similar or higher impacts than most comparable alternatives, both plant-based and animal-based. Nevertheless, insects should not be disregarded as a potentially environmentally beneficial feed ingredient, as this study was limited to a few selected impact categories, and does therefore not necessarily reflect the full picture.