Døve på slutten av 1800-tallet - en språklig og kulturell gruppering?

Abstract

“Språkmeldingen”, Stortingsmelding 35 (2007–2008) anerkjenner norsk tegnspråk som en del av den norske kulturarv. Hvilke spor finnes av tegnspråkbruk tilbake til slutten av 1800-tallet? Ut fra noen sentrale kilder fra siste del av 1800-tallet drøftes framstillingen av døvhet i Norge. Kan man ut fra kildene Skavlan (1875), Uchermann (1892,1896) og Bull (1887) beskrive fremveksten av det norske tegnspråklige miljø i Norge i siste del av 1800- tallet? Norsk tegnspråk er et manuelt visuelt språk uten skriftspråk, noe som gir en betydelig metodisk utfordring ved historisk utforskning. Kilder som beskriver døve og tilbud for døve personer blir derfor kilder også for språklig miljø og språkbruk. Tre valgte kilder viser stort engasjement for å bidra til å nå døve med tilpasset opplæring. Samling av døve fra 1880-tallet ga oppsving av mangfoldig organisasjons- og foreningsaktivitet – noe som bidro til at det i denne perioden ble etablert flere tegnspråklige arenaer. i artikkelen drøftes måten døve og tegnspråk blir omtalt i norsk faglitteratur på slutten av 1800-tallet, og det pekes mot spor av en ubrutt tradisjon i bruken av tegnspråk i Norge som kan dokumenteres fra 1825 og fram til i dag.