| dc.description.abstract | Havtransport bidrar sterkt til omfanget og velstanden i dagens globale handel. Havn er en viktig logistikkinfrastruktur i sjøtransport og har en direkte tilknytning til et lands økonomiske ytelse. Det europeiske havnesystemet har opplevd en tendens til dekonsentrasjon, hvor små og mellomstore havner blir viktigere i europeisk sammenheng. I mellomtiden opplever flere europeiske havner behovet for konsolidering og kapasitetsevaluering på grunn av byens ekspansjonsprosjekter i sentrum av byene. Kai, som en av de viktigste havneinfrastrukturene, krever oppmerksomhet når det gjelder langsiktig kapasitetsplanlegging. Det er imidlertid funnet mangel på universelt tilgjengelige prosedyrer innen dette feltet. I virkeligheten er den langsiktige kaikapasitetsplanleggingen i stor grad en individuell oppgave for havner, ved bruk av konsultasjon av ingeniørfirmaer.
Med bakgrunn i dette, har oppgaven som mål å utvikle et rammeverk for langsiktig kapasitetsplanlegging for havner. For å oppnå dette foreslås forskningsmålene som: 1) Identifisere logistikkfaktorene som er relevante å vurdere når man gjennomfører en langsiktig kapasitetsplanlegging. 2) Utvikle et rammeverk som støtter langsiktig kapasitetsplanlegging, basert på de identifiserte logistikkfaktorene.
Avhandlingen består av en teoretisk del, der en kvalitativ metode brukes; og en empirisk del, der en kvantitativ metode brukes. I den teoretiske delen studeres krysningen mellom langsiktig kapasitetsplanlegging, og forsyningskjede og kai, noe som fører til identifisering av relevante faktorer på to nivåer: input og output. Inputfaktorer av 1) mengde varer 2) varetyper 3) skipsstørrelser, påvirker beslutningen om kaikapasitet; Outputfaktorene er derimot 1) kaitype og 2) kaiareal og representerer resultatet av kapasitetsplanleggingen. Etter analyse og operasjonalisering av disse faktorene, identifiseres og detaljeres relasjoner blant dem, noe som danner sluttresultatet av oppgaven: et rammeverk. Rammeverket er en trinnvis veiledning for å komme fra inputfaktorene til outputfaktorene i en langsiktig kaikapasitetsplanlegging. I den empiriske delen utføres en illustrerende langsiktig kapasitetsplanlegging for selskapet, basert på rammeverket. Med den empiriske delen blir rammeverket testet og validert, og begrensninger blir avslørt.
Hovedbidragene fra avhandlingen er 1) en kartlegging og helhetsvurdering av de faktorene som er relevante for planleggingen 2) forslag til det første rammeverket som omhandler langsiktig kapasitetsplanlegging. Selv om det er motivert av europeiske havners behov, er det foreslåtte rammeverket et generelt rammeverk for container og kai for stykkgods i havner av forskjellige størrelser. Forutsetningene for anvendelse er 1) Kaiområdet er rektangulært og innehar en diskret utforming 2) Tilstrekkelig data kan oppnås for å oppfylle de ulike trinnene.
Rammeverkets begrensninger er hovedsakelige 1) Noen forutsetninger som er gjort når rammeverket ble utviklet, må bedre tilpasses individuelle situasjoner. 2) Konsultasjon av ingeniørfirmaer er fortsatt nødvendig i noen avgjørende trinn i rammeverket. 3) Begrunnelsen bak beregningene i rammeverket trenger ytterligere forbedringer. 4) Vanskeligheter innen datainnsamling kan forekomme i realiteten for å oppfylle noen av trinnene. | |
| dc.description.abstract | Sea transport contributes greatly to the scale and prosperity of today’s global trade. Port is an important logistics infrastructure in sea transport and has a direct association with a country’s economic performance. The European port system has experienced a trend of de-concentration, where small and medium ports become more important in the European context. Meanwhile, several European ports located in the city center experience the need of consolidation and capacity evaluation, due to city expansion projects. Berth, as one of the most important port infrastructures, calls for attention in terms of long-term capacity planning. However, there’s found a lack of universally available procedures in this field. In reality, the long-term berth capacity planning is largely an individual task for ports, with the consultation of engineering firms.
Given this background, the thesis aims at developing a framework for long-term berth capacity planning for ports. In order to achieve that, research objectives are proposed as: 1) Identify the logistics factors relevant to consider when conducting a long-term berth capacity planning. 2) Based on the logistics factors identified, develop a framework supporting long-term berth capacity planning.
The thesis is composed of a theoretical part, where a qualitative method is used; and an empirical part, where a quantitative method is used. In the theoretical part, the intersection of long-term capacity planning and port supply chain and berth is studied, which arrives at the identification of relevant factors at two levels: input and output. Input factors of 1) amount of goods 2) goods types 3) ship sizes, influence the decision of berth capacity; While output factors of 1) berth types 2) quay area, represent the result of the capacity planning. After the analysis and operationalization of these factors, relationships among them are identified and detailized, forming the end result of the thesis: a framework. The framework is a step-by-step guide to get from the input factors to output factors in a long-term berth capacity planning. In the empirical part, an illustrative long-term berth capacity planning is carried out for the company, based on the framework. With the empirical part, the framework is tested and validated, disclosing limitations of the framework.
The main contributions of the thesis are 1) a mapping and holistic assessment of the factors relevant for the planning 2) proposal of the first framework addressing long-term berth capacity planning. Although motivated by the need of European ports, the proposed framework is a general framework applicable for container and breakbulk berth at ports of different sizes. The preconditions for the application are 1) The quay area is rectangular and adopts a discrete layout 2) Sufficient data could be obtained to fulfill the various steps.
The limitations of the framework are mainly 1) Some assumptions made when developing the framework need to be better customized for individual situations.
2) Consultation of engineering firms is still necessary in some essential steps of the framework. 3) The rationale behind the calculations in the framework needs further improvement. 4) Difficulty of data collection may occur in reality to fulfill some of the steps. | |