Deltakelse i friluftsliv for personer med nedsatt funksjonsevne

Abstract

Store deler av den norske befolkningen driver med en form for friluftsliv, og det å være i naturen er en viktig del av hvordan mennesker opplever egen helse. I folkehelsearbeidet anses friluftsliv som et nyttig bidrag til å bedre folks helse, da det inkluderer et sosialt aspekt i tillegg til fysisk aktivitet. Flere studier viser at deltakelse i fysisk aktivitet kan være fordelaktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Fysisk aktivitet for denne gruppen har derimot tradisjonelt sett vært knyttet opp mot rehabilitering, og det er gjennomført få studier tilknyttet insider-perspektivet på deltakelse i friluftsliv og friluftslivsaktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet med denne studien er å kartlegge hvilke faktorer som kan være av betydning for deltakelse i friluftsliv blant personer med nedsatt fysisk funksjonsevne eller sansetap. Funn fra egne analyser vil blant annet bli belyst ved hjelp av ulike modeller for forståelsen av funksjonshemming, primært den relasjonelle modellen, samt teori om stigma og mestringsstrategier. Studien benytter seg av kvantitativ metode, der det har blitt utformet en egen-designet spørreundersøkelse. Deltakerne ble rekruttert gjennom interesseorganisasjoner, der seks organisasjoner bidro som videreformidlere av spørreundersøkelsen ut til sine medlemmer. Datainnsamlingen foregikk fra januar til mars 2019. Totalt deltok 143 personer i studien. Resultatene viser at det er mange faktorer som kan ha betydning for deltakelsen i friluftsliv blant personer med nedsatt funksjonsevne. De ulike faktorene kategoriseres i tre grupper; individuelle egenskaper, sosiale barrierer og fysiske barrierer. Av resultatene tilhørende individuelle egenskaper kommer det fram at individets funksjonsnivå medfører barrierer for deltakelse, og grad av funksjonsnedsettelse har en negativ sammenheng med deltakelse. Funnene viser ingen signifikant sammenheng mellom sosiale barrierer og deltakelse i friluftsliv, men deltakerne oppgir at de opplever at det eksisterer holdninger i samfunnet som tilsier at personer med funksjonsnedsettelser eller sansetap ikke kan eller skal bedrive friluftslivsaktiviteter. Av de fysiske barrierene er det en signifikant positiv sammenheng mellom deltakelse og muligheten for å bedrive friluftsliv i nærmiljøet, samt en negativ sammenheng mellom deltakelse og grad av behov for tilrettelegging. Blant deltakerne i denne studien kommer det fram at både individuelle egenskaper, sosiale og fysiske faktorer kan oppleves som barrierer og ha betydning for deltakelsen i friluftsliv. Funnene illustrerer at det å tilrettelegge for deltakelse i friluftsliv er en kompleks oppgave der tilretteleggingen må skje på flere områder. Aspekter som fysisk tilrettelegging og universell utforming er viktig, men for å kunne øke deltakelsen i friluftslivet er blant annet gode ordninger for tildeling av hjelpemidler, god informasjon til både deltakere og aktører, samt holdningsendrende arbeid i samfunnet sentralt. Funnene fra studien kan ikke generaliseres. Dette skyldes at ikke-sannsynlighetsutvalg er benyttet som utvalgsmetode, og populasjonen er ukjent. I tillegg er utvalget lite, og funnene gjelder kun for gruppen som har deltatt i denne studien.

Abstract: A large part of the Norwegian population participates in some form of outdoor activities and being in the nature is an important part of people’s experience of health. In public health work outdoor activities is considered a useful contribution to improve people’s health, as it includes a social aspect as well as physical activity. Several studies have shown that participation in physical activity can be beneficial for people with disabilities. However, for this specific group, physical activity has traditionally been related to rehabilitation, and there have been few studies focusing on the insider perspective on participation in outdoor activities for persons with disabilities. The aim of this study is to identify which factors that may be of relevance for participation in outdoor activities among people with a physical disability or sensory impairment. The findings will be elucidated by the different models of disability, primarily the relational model, as well as theory of stigma and coping strategies. The study uses a quantitative method, in which a self-designed survey has been constructed. The participants have been recruited through advocacy groups, where six organizations contributed to pass on the survey to their members. The data collection took place from January to March 2019. In total, 143 people participated in the study. The results show that there are many factors that can affect the participation in outdoor activities among people with disabilities. The various factors were categorized in three groups: individual traits, social barriers and physical barriers. The results related to individual traits shows that the functional ability of an individual can lead to barriers for participation and the degree of disability have a negative interaction with participation in outdoor activities. The findings show no significant interaction between social barriers and participation in outdoor activities, but the participants stated that they perceive that there are existing attitudes in society that indicates that people with disabilities or sensory impairment cannot or should not participate in outdoor activities. Of the physical barriers there is a significant positive interaction between participation and the opportunity to engage in outdoor activities in the local area, as well as a negative interaction between participation and the degree of need for facilitation. The findings from this study indicate that both individual traits and social and physical factors can be perceived as barriers and be of importance for participation in outdoor activities. The findings illustrate that it is a complex task to facilitate for participation in outdoor activities and the adaption must take place in several areas. Aspects such as physical facilitation and universal design are of importance, but in order to increase participation in outdoor activities, aspects such as good schemes for the allocation of aids, good information to both participants and organizers, as well as attitudinal change in society are crucial. The findings from this study cannot be generalized. This is due to the use of a non-probability sampling as the sample method, and the population is unknown. In addition, the sample is small, and the findings can only be applied to the group that has participated in this study.