dc.contributor.advisor | Hagspiel, Verena | |
dc.contributor.author | Espedokken, Bjarte Knutsen | |
dc.contributor.author | Sørtveit, Erlend Gjerdevik | |
dc.date.accessioned | 2019-10-17T14:00:54Z | |
dc.date.available | 2019-10-17T14:00:54Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2622886 | |
dc.description.abstract | Fallende markedsrenter har ført til en markant reduksjon i lønnsomheten og økt risikoen
på pensjonsprodukter med en garantert, årlig avkastning. I Norge er fripoliser et eksempel
på et slikt produkt, og utgjør mer enn 300 milliarder norske kroner av de samlede
pensjonsforpliktelsene. Gjennom et komplekst profittdelingssystem har forsikreren mulighet
til å avsette reserver i to buffere eller dele profitt med kundene dersom avkastningen
er tilstrekkelig høy. Systemet gir forsikreren mange muligheter i forvaltningen av
fripolisene. Den økte risikoen har imidlertid ført til at livselskapene har redusert aksjeandelen
i kollektivportføljen, slik at kundene sjelden får overskudd over garantert rente.
Over tid reduseres derfor verdien av fripolisene grunnet inflasjon og lønnsøkninger.
Vi bestemmer markedsverdien av fripoliser gitt ulike investerings- og bufferstrategier,
ved å bruke en kombinasjon av Black-Scholes og Hull-White enfaktormodell. I tillegg
analyserer vi hvordan de samme strategiene påvirker risikoen og kapitalkravene livselskapene
må oppfylle gjennom Solvens II-direktivet. Avslutningsvis analyser vi hvordan
livselskapene kan redusere risiko ved å bruke en egen sikringsportfølje.
Resultatene våre gir verdifull innsikt i forvaltningen av fripoliser. Vi finner at livselskaper
maksimerer markedsverdien og minimerer risikoen ved kun å investere i obligasjoner.
Omtrent den samme markedsverdien og de samme kapitalkravene kan imidlertid oppnås
gjennom en CPPI-investeringsstrategi hvor aksjeandelen i portføljen justeres i henhold
til bufferstørrelsen. Denne strategien fører til mer profittdeling, noe som gjør fripolisene
mer attraktive for kundene. | |
dc.description.abstract | Decreasing interest rates have significantly reduced the profitability and increased the
risks on pension products offering a guaranteed annual return. In Norway, one such
product is paid-up policies and account for more than 300 billion NOK of the total
pension savings. Through a complex profit-sharing system, the insurer has the option
to set aside reserves in two buffers, or share profit with the customers when returns are
sufficiently high. The system gives the insurer numerous options to manage paid-up
policies. However, the increased risk has led to the insurers reducing their share of equity
in the portfolio, resulting in policyholders rarely receiving profit above the guaranteed
rate. Over time, their policies therefore lose value due to inflation and salary increases.
We derive the market value of paid-up policies given different investment and buffer
strategies using a combination of the Black-Scholes and Hull-White One Factor Model.
In addition, we analyze the impact of these strategies on both the risk and capital requirements
under Solvency II. Finally, we analyze how the insurer can manage the risks
using a separate hedge portfolio.
Our results give valuable insight in the management of paid-up policies. We find that insurance
companies minimize the risk and market value of the liabilities by making investments
in bonds only. However, almost the same market value and capital requirements
can be achieved using a CPPI investment strategy where the equity weight is adjusted
according to the size of the buffers. This strategy leads to more frequent profit-sharing,
which makes the policies more valuable for the customers. | |
dc.language | eng | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Valuation and Risk Management of Paid-up Policies | |
dc.type | Master thesis | |