| dc.description.abstract | Bybanen i Bergen skal utvides med en ny linje fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen. I denne sammenheng skal det bygges en underjordisk holdeplass ved Haukeland universitetssykehus. Dette vil by på komplekse bergtekniske problemstillinger.
Innledningsvis presenteres et sammendrag av relevant teori. Dette er knyttet til bergmasseklassifisering, styrke- og deformasjonsegenskaper for sprekker og bergmasse, strukturelt kontrollert stabilitet og innsamling av sprekkedata i felt. I tillegg er teorien bak Finite Element Method og Distinct Element Method presentert.
Under feltarbeidet ble det utført bergmasseklassifisering, sprekkekartlegging og innsamling av data til Barton-Bandis bruddkriterium. Resultatene viser at det er tre utpregede sprekkesett med relativt lav sprekkeavstand. Det er stor spredning i innsamlede data for parameterne JRC og JCS i Barton-Bandis bruddkriterium. Generelt viser dataene at sprekkene har lav ruhet (JRC=4), men at sprekkeflatenes styrke er forholdsvis stor (JCS=150±60 MPa). Den tette oppsprekkingen og plane sprekkeoverflater fører til at bergmassekvaliteten stedvis er kategorisert som svært dårlig.
Tilttest er utført for å bestemme basisfriksjonsvinkel for borekjerner. Resultatene viser stor spredning. Den gjennomsnittlige friksjonsvinkelen for de fire testede prøvene varierer mellom 22.3° og 31.8°.
Numerisk modellering er utført i UDEC og RS2 for stasjonshallen og sjakta tilknyttet holdeplassen. I RS2 er det utført kontinuerlig modellering. Resultatene fra denne modelleringen viser at bergmassekvaliteten har stor påvirkning på både bruddutvikling, bergspenninger og deformasjoner. Generelt er det god innspenning i hengen i stasjonshallen og spenningsavløste områder i veggene i hallen og sjakta. En vanntrykkanalyse viser at man kan få en vesentlig bedring av stabiliteten av stasjonshallen om man unngår oppbygning av vanntrykk nær konturen. I UDEC er det utført modellering av en diskontinuerlig bergmasse. Modellene viser at oppsprekkingen har stor påvirkning på både spenningsdistribusjon og deformasjoner. Sprekkene kan føre til at enkelte områder blir spenningsavløste, mens andre får spenningskonsentrasjoner. Resultatene viser at ustabile blokker i de spenningsavløste veggene i hallen og sjakta kan stabiliseres ved bruk av bolter og sprøytebetong. | |
| dc.description.abstract | The Bergen Light Rail will be expanded with a new line from Bergen city center to Fyllingsdalen. As a part of this project, an underground station will be built at Haukeland University Hospital. This will involve complex rock engineering challenges.
Initially, a summary of relevant theory is presented. This is related to rock mass classification, strength and deformability of joints and rock mass, structurally controlled stability and collection of joint data in the field. In addition, the theory behind Finite Element Method and Distinct Element Method is presented.
During the field work, rock mass classification, joint mapping and data collection for the Barton-Bandis failure criterion were performed. The results show that there are three distinct joint sets with relatively low joint spacing. There is a large scatter in the collected data for the parameters JRC and JCS in the Barton-Bandis failure criterion. Generally, the data shows that the joints have a low roughness (JRC=4), but the strength of the fracture surfaces is relatively large (JCS=150±60 MPa). The dense jointing and plane joint surfaces cause the rock mass quality to be categorized as very poor.
Tilt tests were performed to determine the basic friction angle of drill cores. The results show a large scatter. The average friction angle for the four samples tested varies between 22.3° and 31.8°.
Numerical modeling was performed in UDEC and RS2 for the station hall and construction pit for the stop at Haukeland. In RS2, continuous modeling has been carried out. The results from these models show that the rock mass quality has a great influence on both yielding, rock stresses and deformations. In general, there is a clamping effect in the roof of the station and destressed areas in the walls of the station and the construction pit. A water pressure analysis shows that significant improvement in the stability of the station can be achieved if build-up of water pressure near the contour is avoided. In UDEC, modeling of a discontinuous rock mass has been carried out. The models show that jointing has a great influence on both stress distribution and deformation. Joints may cause destressing of certain areas, while others may be prone to stress concentrations. The results show that unstable blocks in the stress-relieved walls of the hall and construction pit can be stabilized by the use of bolts and sprayed concrete. | |
