dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven er å avdekke hvordan humanitære organisasjoner som
strategiske aktører arbeider for å komme på dagsorden, og hvor godt de lykkes. Jeg har tatt
utgangspunkt i de humanitære organisasjonene Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen, og
deres gjennomslag i nyhetsmediene NRK og Aftenposten. Det har blitt gjort lite kvantitativ
forskning som støtter kvalitative påstander om at humanitære organisasjoner skaper seg
muligheter gjennom strategisk bruk av nyhetsmedia. Funnene fra denne undersøkelsen vil
sammen med den tidligere kvalitative forskningen kunne bidra til en mer helhetlig forståelse
for hvordan humanitære organisasjoner bruker strategisk mediearbeid for å komme på
dagsorden, og hvordan nyhetsmediene reagerer. Dette blir besvart gjennom en kvantitativ
innholdsanalyse av pressemeldingene utsendt fra de humanitære organisasjonene, og deres
dekning i nyhetsmediene.
Oppgavens hovedfunn er at humanitære organisasjoner oppnår mer omtale ved å
skrive om, eller være involvert i, hendelser som er relevant for nyhetsmedia. Samtidig fører
bruk av nyhetslogikken til at pressemeldingene oftere blir plukket opp. De nyhetskriteriene
som har størst gjennomslag er aktualitet, negativitet og nasjonale elitepersoner. Nærhet står
også sentralt når de humanitære organisasjonene kommer på dagsorden. Ved å omtale tema
som Norge er involvert i, vil sannsynligheten for å komme på dagsorden øke. Videre har
nyhetsmedia større interesse for pressemeldinger som rammer inn hendelsene ved å legge
vekt på konflikt eller ansvar. De humanitære organisasjonene er også suksessfulle i å påvirke
nyhetsmedia til å bruke disse rammene. Hvert år rapporterer de humanitære organisasjonene i
utvalget om «glemte» og «neglisjerte» kriser, som de mener trenger mer
medieoppmerksomhet. En interessant tendens som ble oppdaget i undersøkelsen er at
nyhetsmedia ved noen tilfeller rapporterer mer om disse krisene i det de nevner de
humanitære organisasjonene, enn hva de selv gjør i sine pressemeldinger. Dette kan tyde på at
de humanitære organisasjonene ikke bruker sin rolle som strategiske aktører for å nå ut til
nyhetsmedia med disse krisene i like stor grad som man skulle anta. | |
dc.description.abstract | The aim of this thesis is to uncover how humanitarian organizations use their role as strategic
actors to set the agenda of news media, and how successful they are. The research is based on
the Norwegian department of Doctors Without Borders and the Norwegian Refugee Council,
and their publicity in the Norwegian news organizations NRK and Aftenposten. Little
quantitative research has been done to support qualitative statements that humanitarian
organizations create opportunities through strategic use of news media. The findings of this
study, combined with the earlier qualitative findings, will contribute to a more comprehensive
understanding of how humanitarian organizations use the media in a strategic way to set the
agenda, and how the news media react to it. This is answered through a quantitative content
analysis of press releases issued by the humanitarian organizations and their coverage in the
news media.
The main findings of this thesis are that the humanitarian organizations obtain more
publicity by writing about, or being involved in, events that are relevant to the news media.
By adapting the news logic, the organizations press releases will get more attention. The news
criteria that have the most impact are actuality, negativity and national elite people. Closeness
also play an important part when the humanitarian organizations set the agenda. By
mentioning topics that Norway is involved in, the probability to reach the agenda will
increase. Furthermore, news media have a greater interest in press releases that frame the
events by emphasizing conflict or responsibility. The findings show that the humanitarian
organizations are also successful in influencing the news media to use these frameworks when
referring to the organizations. Every year, the two humanitarian organizations report on
«forgotten» and «neglected» crises, which they believe need more media attention. An
interesting finding in this paper is that, in some cases, news media report more on these crises,
than the organizations do themselves in the press releases. This may indicate that the
humanitarian organizations do not use their role as strategic actors to set the agenda with
«forgotten» and «neglected» crises, as much as one should assume. | |