Et vindu mot verden: En kvantitativ innholdsanalyse av humanitære organisasjoners strategiske arbeid for å nå ut til nyhetsmedia, og hvor stor suksess de har.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2619184Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Målet med denne masteroppgaven er å avdekke hvordan humanitære organisasjoner somstrategiske aktører arbeider for å komme på dagsorden, og hvor godt de lykkes. Jeg har tattutgangspunkt i de humanitære organisasjonene Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen, ogderes gjennomslag i nyhetsmediene NRK og Aftenposten. Det har blitt gjort lite kvantitativforskning som støtter kvalitative påstander om at humanitære organisasjoner skaper segmuligheter gjennom strategisk bruk av nyhetsmedia. Funnene fra denne undersøkelsen vilsammen med den tidligere kvalitative forskningen kunne bidra til en mer helhetlig forståelsefor hvordan humanitære organisasjoner bruker strategisk mediearbeid for å komme pådagsorden, og hvordan nyhetsmediene reagerer. Dette blir besvart gjennom en kvantitativinnholdsanalyse av pressemeldingene utsendt fra de humanitære organisasjonene, og deresdekning i nyhetsmediene.
Oppgavens hovedfunn er at humanitære organisasjoner oppnår mer omtale ved åskrive om, eller være involvert i, hendelser som er relevant for nyhetsmedia. Samtidig førerbruk av nyhetslogikken til at pressemeldingene oftere blir plukket opp. De nyhetskriterienesom har størst gjennomslag er aktualitet, negativitet og nasjonale elitepersoner. Nærhet stårogså sentralt når de humanitære organisasjonene kommer på dagsorden. Ved å omtale temasom Norge er involvert i, vil sannsynligheten for å komme på dagsorden øke. Videre harnyhetsmedia større interesse for pressemeldinger som rammer inn hendelsene ved å leggevekt på konflikt eller ansvar. De humanitære organisasjonene er også suksessfulle i å påvirkenyhetsmedia til å bruke disse rammene. Hvert år rapporterer de humanitære organisasjonene iutvalget om «glemte» og «neglisjerte» kriser, som de mener trenger mermedieoppmerksomhet. En interessant tendens som ble oppdaget i undersøkelsen er atnyhetsmedia ved noen tilfeller rapporterer mer om disse krisene i det de nevner dehumanitære organisasjonene, enn hva de selv gjør i sine pressemeldinger. Dette kan tyde på atde humanitære organisasjonene ikke bruker sin rolle som strategiske aktører for å nå ut tilnyhetsmedia med disse krisene i like stor grad som man skulle anta. The aim of this thesis is to uncover how humanitarian organizations use their role as strategicactors to set the agenda of news media, and how successful they are. The research is based onthe Norwegian department of Doctors Without Borders and the Norwegian Refugee Council,and their publicity in the Norwegian news organizations NRK and Aftenposten. Littlequantitative research has been done to support qualitative statements that humanitarianorganizations create opportunities through strategic use of news media. The findings of thisstudy, combined with the earlier qualitative findings, will contribute to a more comprehensiveunderstanding of how humanitarian organizations use the media in a strategic way to set theagenda, and how the news media react to it. This is answered through a quantitative contentanalysis of press releases issued by the humanitarian organizations and their coverage in thenews media.
The main findings of this thesis are that the humanitarian organizations obtain morepublicity by writing about, or being involved in, events that are relevant to the news media.By adapting the news logic, the organizations press releases will get more attention. The newscriteria that have the most impact are actuality, negativity and national elite people. Closenessalso play an important part when the humanitarian organizations set the agenda. Bymentioning topics that Norway is involved in, the probability to reach the agenda willincrease. Furthermore, news media have a greater interest in press releases that frame theevents by emphasizing conflict or responsibility. The findings show that the humanitarianorganizations are also successful in influencing the news media to use these frameworks whenreferring to the organizations. Every year, the two humanitarian organizations report on«forgotten» and «neglected» crises, which they believe need more media attention. Aninteresting finding in this paper is that, in some cases, news media report more on these crises,than the organizations do themselves in the press releases. This may indicate that thehumanitarian organizations do not use their role as strategic actors to set the agenda with«forgotten» and «neglected» crises, as much as one should assume.