| dc.description.abstract | En viktig utfordring i økologi er og forstå hvordan hjortevilt kan påvirke plantediversitet i boreal skog, spesielt siden hjorteviltbestanden i Norge har økt til et historisk høyt nivå. Hjortens (Cervus elaphus) påvirkning kan føre til store endringer i artssammensetning og struktur i det økosystemet den lever i, ved å beite på busker og trearter vinterstid og urter og graminoider sommerstid. Effekten av disse påvirkningene kan variere fra positive til nøytrale eller negative, alt etter variasjon i lokal bestandstetthet, mengde og kvalitet på tilgjengelige matkilder og produktivitet i habitatet. For å kunne forutsi og forstå konsekvensene av hjortens påvirkning trengs det kunnskap om hjortebestanden, sett i samspill med økosystemet den lever i for å avgjøre hvilke tettheter av hjort som er bærekraftig.
Jeg har undersøkt effekten av hjortebeite på karplantediversitet i feltsjiktet ved å bruke et eksperimentelt studiesystem basert på ti par med uthenginger og åpne områder tilgjengelig for hjort på Tingvoll. Jeg har vurdert effekten av hjorteuthengning på alfa- og betadiversitet, i tillegg til å se på endringer i vegetasjonssammensetning. Resultatene viser, i motsetning til mine antagelser, at ti år etter ekskluderingen av hjort var det ingen effekt på alfa- eller betadiversitet. Plantediversiteten ble imidlertid redusert i både uthenginger og åpne områder. Tap av plantediversitet ble assosiert med en ekstrem tørke i løpet av vinteren 2013/2014, som førte til en uttørking av den dominante planten Vaccinium myrtillus. Det er viktig å forstå hvordan store beitedyr påvirker karplantediversitet. Dette kan hjelpe oss å forutse responser i vegetasjon og plantediversitet, samtidig som det kan bidra med utarbeiding av strategier for bærekraftig forvaltning av hjort. | |
| dc.description.abstract | Understanding how large herbivores shape plant diversity patterns is an important challenge in community ecology, especially because many ungulate populations in the northern hemisphere have recently reached historically high numbers. Red deer (Cervus elaphus) herbivory can alter the composition and structure of forest communities by browsing shrubs and tree seedlings and grazing understory herbs and graminoids. The consequence of these changes can vary widely from positive to neutral and negative, according to variation in local deer numbers, availability of alternate food sources, and the productivity in the habitat. Thus, the determination of sustainable densities of cervids for the purpose of forest and game management is challenging.
I examined the effect of red deer browsing and grazing on vascular plant diversity using an experimental design with ten pairs of deer exclosures and open plots in Tingvoll municipality. I looked at the effect of red deer exclusion on vascular plant species alpha and beta diversity, as well as plant community composition. The results thesis showed that, contrary to my predictions, ten years after excluding the red deer, no effect on alpha or beta diversity was found. However, plant diversity decreased in both exclosures and open plots. Loss in plant diversity was associated with an extreme drought in the winter of 2013/2014 which caused severe ramet dieback of the dominant Vaccinium myrtillus. Understanding the impacts of large herbivores on vascular plant diversity is, however important and can help us predict the community responses and work out strategies for sustainable management of red deer herbivory for the conservation of plant biodiversity.
Keywords: Alpha diversity, beta diversity, boreal forest, cervids, Cervus elaphus, diversity, exclosures, herbivory, heterogeneity, red deer | |
