Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkovlund, Eva
dc.contributor.advisorEllekjær, Hanne
dc.contributor.advisorSelmer, Randi
dc.contributor.authorKjerpeseth, Lars Jøran
dc.date.accessioned2019-09-20T13:51:06Z
dc.date.available2019-09-20T13:51:06Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-326-3919-9
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618072
dc.description.abstractAtrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i Norge og den vestlige verden. Den rammer hyppigere med alderen, særlig etter fylte 60 år. Atrieflimmer starter gjerne som korte anfall som gradvis kommer oftere og varer lenger og til slutt kan bli varig. Typiske symptomer er hjertebank, slapphet, tungpust, brystsmerter og svimmelhet, noe som bidrar til nedsatt livskvalitet. Atrieflimmer øker også risikoen for hjertesvikt, kognitiv svikt, demens og tidlig død, men den mest fryktede komplikasjonen er hjerneslag. Faktisk er atrieflimmer involvert ved 20-30% av alle hjerneslag. Den uregelmessige hjerterytmen kan gjøre at det dannes en blodlevring i hjertet som føres med blodet og tetter igjen en blodåre i hjernen. Hos atrieflimmerpasienter som også har andre risikofaktorer for slag (f.eks. alder over/lik 65 år, kvinne, hjertesvikt, høyt blodtrykk, diabetes, karsykdom og tidligere slag/drypp eller blodpropp i arterier utenom hjerne og lunger) er risikoen for hjerneslag så høy at man anbefaler pasienten å bruke en type blodfortynnende legemidler kalt perorale antikoagulasjonsmidler. I flere tiår var warfarin (handelsnavn Marevan og Warfarin Orion) det eneste tilgjengelige perorale antikoagulasjonsmidlet i Norge. Warfarin reduserer risikoen for slag med 2/3 ved atrieflimmer, men nytten har måttet veies opp mot risikoen for blødninger. I tillegg er medikamenteffekten følsom for kosthold og andre medikamenter slik at dosen må justeres hyppig. Siden 2011 har vi fått en rekke nye perorale antikoagulasjonsmidler: dabigatran (Dabigatran), rivaroxaban (Xarelto), apixaban (Eliquis) og edoxaban (Lixiana), samlet kalt NOAK-er (nye perorale antikoagulasjonsmidler) eller DOAK-er (direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler). I kliniske studier er de vist å være minst like effektive (til å forhindre slag) og sikre (med tanke på blødninger) som warfarin, og de har den fordelen at de kan doseres fast uten behov for hyppige kontroller. Men siden pasientene som deltok i de kliniske studiene var utvalgt etter strenge kriterier har man vært usikre på hvorvidt disse resultatene kan overføres til atrieflimmerpasienter i vanlig klinisk praksis. Da de kliniske studiene er ulikt gjennomført og de sammenlignet hvert DOAK enkeltvis mot warfarin, vet man heller ikke hvilket medikament som er «best». I doktorgraden min har vi brukt data fra Reseptregisteret til å studere bruken av warfarin og de tre DOAK-ene dabigatran, rivaroxaban og apixaban hos atrieflimmerpasienter i Norge fra 2010 til 2015. I den første studien fant vi at antallet atrieflimmerpasienter som bruker perorale antikoagulasjonsmidler økte hvert år i perioden. Blant pasienter som startet antikoagulasjon økte andelen som startet et DOAK raskt og utgjorde 80% i 2015. Ved å bruke data fra både Reseptregisteret og Pasientregisteret har vi sett på hvordan risikofaktorer for slag henger sammen med valg av antikoagulasjonsmiddel hos atrieflimmerpasienter. Vi fant at hjertesvikt, karsykdom og diabetes øker sannsynligheten for å velge warfarin framfor DOAK. Det å være kvinne, å tidligere ha hatt hjerneinfarkt, drypp eller blodpropp i perifere arterier, og alder 65-74 år (sammenlignet med alder under 65 år) er derimot forbundet med å velge DOAK framfor warfarin. Høyt blodtrykk og alder over eller lik 75 år hadde ingen betydning. Ved å slå sammen data fra Reseptregisteret, Pasientregisteret og Dødsårsaksregisteret kunne vi sammenligne effekt og sikkerhet av DOAK-ene og warfarin hos atrieflimmerpasienter i vanlig klinisk praksis i Norge. Vi fant at DOAKene og warfarin er like effektive når det gjelder å forebygge hjerneinfarkt, drypp og blodpropp i perifere arterier, men at det er mindre risiko for blødninger med dabigatran og apixaban.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2019:160
dc.titleOral anticoagulation for stroke prevention in atrial fibrillation Data from the Norwegian Prescription Database, the Norwegian Patient Registry and the Norwegian Cause of Death Registrynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700nb_NO
dc.description.localcodeDigital full text not availablenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel