Finansiell regulering av norske fotballklubber

Abstract

Denne oppgaven er en studie av norske fotballklubber underlagt finansiell regulering. Studien har som formål å beskrive hvilken rolle et finansielt oppfølgingssystem kan ha i klubbene. I 2008 innførte Norges fotballforbund et slikt system, også kalt FOS. Bakgrunnen for dette var at norske fotballklubber i lengre tid hadde gått med store underskudd. Fotballklubber er ofte sterkt drevet av press om å oppnå sportslig suksess. Dette kan føre til handlinger som setter klubben i en økonomisk vanskelig situasjon. FOS sees på som et viktig verktøy som skal gi insentiv til å ta bedre økonomiske beslutninger. En forbedring i regnskapstallene de senere årene kan indikere at FOS har vært en suksess. Det er derimot forsket lite på hvordan FOS bidrar til denne forbedringen og hvilke erfaringer klubbene har med systemet. Vi syntes derfor at det var interessant å studere dette nærmere. Vi gjorde dette med følgende problemstilling:

Hvilke implikasjoner har FOS for norske fotballklubber?

For å undersøke dette har vi benyttet en kvalitativ metode ved å gjennomføre dybdeintervju i ni fotballklubber fra de to øverste divisjonene i Norge. I syv klubber har vi intervjuet økonomiansvarlig. I de to andre klubbene var informantene daglig leder og tidligere styreleder.

Studien vår har tre funn. Det første funnet viser at kravene til FOS kan være i både konflikt og harmoni med klubbens sportslige aktiviteter. Dette kan være situasjonsbestemt ved at sportslige aktiviteter kan tilrettelegge for økt økonomisk gevinst gjennom sportslig suksess og økt interesse for klubben. FOS trenger dermed ikke å være begrensende for sportslige mål. Det andre funnet viser at FOS har bidratt til økt bevisstgjøring om å styrke visse regnskapstall. Klubber styrer dermed mer etter kravene til FOS og for noen klubber inngår disse kravene i de formelle målsetningene. FOS bruker en soneinndeling med bruk av farger for å kategorisere klubbenes økonomi. Vårt tredje funn viser at denne soneinndelingen har bidratt til at klubbene mer effektivt kan formidle sin økonomiske situasjon. Dette kan være fordelaktig ved at klubben enklere kan fremstille sin økonomiske situasjon for interessenter uten regnskapsforståelse. Dette kan likevel være ugunstig ved at en god kategorisering kan sende signaler som øker interessentenes forventninger. FOS kan dermed virke mot sin hensikt ved at klubber kan ønske å opptre økonomisk irrasjonelt.

This thesis is a study of Norwegian football clubs subjected to financial regulation. The purpose of this study is to describe the role a financial reporting system has in the clubs. In 2008, the Norwegian Football Association introduced such a system, also called FOS. The background for this was that Norwegian clubs had delivered large financial deficits for a long period of time. Football clubs are often under pressure to achieve sporting success. This may lead to actions which could bring the clubs into a difficult financial situation. FOS is considered an important tool which should provide incentives to make better financial decisions. Improved accounting figures in recent years may indicate that FOS has been a success. Previous research, however, have not focused on how FOS contributes to this improvement and what experiences the clubs have with the system. Therefore, we thought it was interesting to research this further. We did so with the following research question:

What are the implications of FOS for Norwegian football clubs?

To investigate this, we have used a qualitative method by conducting in-depth interviews in nine football clubs from the top two divisions in Norway. In seven clubs, we interviewed the financial manager. In the other two clubs, the informants were the general manager and the former chairman of the board.

Our study has three findings. The first finding shows that FOS’ requirements can both be in conflict and in harmony with the club's sporting activities. Depending on the situation, the level of conflict is determined by how well sporting activities facilitates increased financial gain through sporting success and increased interest in the club. Thus, FOS may not limit the clubs sporting ambitions. Secondly, we found that FOS has contributed to increased awareness regarding certain accounting figures. Clubs are therefore managed more in accordance with FOS’ requirements and some clubs even include these in their formal goals. FOS categorizes clubs’ finances into different zones using colours. Our third finding shows that such categorization can contribute to more effective communication of the club’s financial situation. This can be beneficial in that clubs can more easily convey their financial situation to stakeholders with limited accounting knowledge. However, being categorized in the best zone may not always be favorable due to increased stakeholder expectations. FOS may therefore counteract its own purpose in that clubs may wish to act irrationally in a financial manner.