Depressive symptoms among nursing home residents in Norway and South - Korea

Abstract

Abstrakt Bakgrunn: Verdens befolkning blir eldre, og antall av eldre øker stadig. Det skal bli flere eldre med kroniske sykdommer som kommer til å ha behov for langtidopphold på sykehjem. Prevalensen av depresjon på sykehjem er høy. Depresjon er en av ledende hemmende lidelser og er lite anerkjent og er lite behandlet i sykehjemmene. Det er lite forskning på risikofaktorer som er tilknyttet depresjon i denne settingen. Studie design: Dette er en tversnitt studie som bruker sekundærdata fra Norge og Sør-Korea. Hensikt: Hensikten av denne studien er å utforske prevalensen av og risikofaktorene for depressive symptomer i norske og sør-koreanske sykehjem. Det er den første studien som sammenligner disse to landene. Metoder: Beboerne ble rekruttert fra 10 norske og 10 sør-koreanske sykehjem. Prevalensen og risikofaktorene ble målt i 588 beboere, 261 fra Norge og 327 fra Sør-Korea. Dataene ble samlet ved bruk av interRAI LTCF. Depressive symptomer ble målt ved bruk av Depression Rating Scale (DRS). Multivariabel logistisk regresjon ble brukt til å finne ut om det er sammenheng mellom depressive symptomer og risikofaktorene. Resultat: Prevalensen av depressive symptomer var 38% i Norge og 48% i Sør - Korea. Alder og kjønn var tilknyttet til depressive symptomer kun i det norske utvalget. Smerte, konflikter med andre beboere/ansatte, ensomhet, aggressiv oppførsel var betydelig tilknyttet depressive symptomer. Det var ingen betydelig forskjell med tanke på depresjon mellom landene når regresjonsmodellen ble justert for risikofaktorene. Konklusjon: Prevalensen av depressive symptomer i sykehjem er veldig høy. Risikofakoterene som var betydelig tilknyttet depressive symptomer i begge land var: smerte, konflikter med andre beboere/ansatte, ensomhet og aggressiv oppførsel. Selv om disse landene er i forskjellige deler av verden, tyder det på at mønsteret eller mekanismen for depressive symptomer er det samme. Det burde være mer fokus på gjenkjennelse av depressive symptomer og psykososialt velvære hos denne sårbære befolkningen. Nøkkelord: Depressive symptomer, prevalens, risikofaktorer, sykehjem, langtidspleie

Abstract Background: The world population is ageing, and the number of older people is rapidly increasing. There will be more chronically ill older people who will need long-term care. The prevalence of depression in nursing home setting is high. Depression is one of the leading disabling disorders and noticeably unrecognized and untreated in nursing home setting. Research on risk factors that are associated with depression in this setting is scarce. Study design: This is a cross – sectional study that used a secondary data from Norway and South – Korea. Purpose: The purpose of this study is to investigate the prevalence and risk factors of depressive symptoms in Norwegian and South – Korean nursing homes. This is the first study that compares these two countries. Methods: The residents were recruited from 10 Norwegian and 10 South – Korean nursing homes. The prevalence and risk factors were assessed in 588 residents, 261 from Norway and 327 from South – Korea. Data was collected using interRAI LTCF. Depressive symptoms were measured using Depression Rating Scale (DRS). Multivariate logistic regression was used to investigate the association between depressive symptoms and the risk factors. Results: Prevalence of depressive symptoms was 38% in Norway and 48% in South – Korea. Age and gender were associated with depressive symptoms only in Norwegian sample in bivariate analysis. Pain, conflicts with other residents/staff, loneliness and aggressive behaviour were significantly associated with depressive symptoms. There was no significant difference in terms of depression between the countries when the regression model was adjusted for the risk factors. Conclusion: The prevalence of depressive symptoms in nursing home residents is very high. Risk factors that were found to be associated with depressive symptoms in both countries were: pain, conflicts with other residents/staff, loneliness and aggressive behaviour. Even though the countries are in different geographic areas it seems that pattern or mechanism of depressive symptoms is the same. There should be more focus on the recognition of depressive symptoms and the psychosocial wellbeing of this frail population. Keywords: Depressive symptoms, prevalence, risk factors, nursing home, long-term care