| dc.description.abstract | Vann er vårt viktigste næringsmiddel og befolkningen er helt avhengig av rent vann og en tilfredsstillende vannforsyning for å kunne opprettholde et funksjonsdyktig samfunn. Dersom det skulle skje en svikt eller forurensning i vannforsyningen vil det raskt skape problemer for et samfunn. Det har i den senere tiden blitt rapportert flere vannbårne utbrudd i Norge. I 2016 publiserte Tidsskriftet en artikkel for Den Norske Legeforening en artikkel som beskrev status for vannbårne utbrudd i Norge for å få en bedre forståelse for utviklingen av vannbårne utbrudd i tiårsperioden 2003-2012. I denne perioden ble det varslet om 28 vannbårne utbrudd, hvor det ble rapportert totalt 8 060 syke personer. Vann levert fra vannverk sto for 57 % av de 28 vannbårne utbruddene som ble registrert i denne perioden (Guzman-Herrador et al., 2016). I 2014 ble Mattilsynet varslet om forurensning av drikkevann etter rutineprøver som avdekket Escherichia coli i drikkevannet. Videre etterforskning avslørte at forurensning til drikkevannsbassenget var årsaken. Drikkevannsbassengets konstruksjon gjorde det sårbart for innlekk og vanskelig å oppdage skader og lekkasjer. I 2017 ble det rapportert et utbrudd av campylobacteriose, hvor forurensning til drikkevannsbasseng mistenkes å være årsaken. I dette tilfellet var det også drikkevannsbassengets konstruksjon som gjorde det sårbart for mikrobiologisk forurensning.
Dette er bakgrunnen for prosjektet og problemstillingen er som følger: «hvilken helsemessig risiko utgjør mikrobiell forurensning til drikkevannsbasseng?» Prosjektet er avgrenset til mikrobiologisk forurensning til drikkevannsbasseng i Norge, med fokus på zoonotiske og antroponotiske smittestoffer i drikkevann. Det ble benyttet sekundærdata i form av eksisterende tilsynsrapporter fra Mattilsynet, utbruddsrapporter fra Mattilsynet, Norsk Vann-rapporter, faglig litteratur og personlig kommunikasjon med fagpersoner i Ancistrus AS og vannbransjen. For å samle inn relevant primærdata ble det gjort nærmere undersøkelser hos seks forskjellige kommunale vannverk i Trøndelag. Det ble utarbeidet en egen sjekkliste og befart 15 drikkevannsbasseng med forskjellige konstruksjoner. Representanter fra det aktuelle vannverket ble intervjuet for hvert drikkevannsbasseng som ble befart. Ved hjelp av innsamlet informasjon ble det utført en grovanalyse for å kartlegge risikoen for helsemessige konsekvenser for abonnenter.
Gjennom grovanalysen ble det avdekket flere uønskede hendelser. Tilførsel av zoonotiske smittestoffer via fugler og pattedyr som kommer i indirekte kontakt med drikkevann i drikkevannsbasseng ble tildelt høyeste RPN (risk priority number) på 6. Denne type hendelse faller dermed innenfor rødt område i risikomatrisen, som betyr at risikoen må reduseres og forebyggende tiltak skal iverksettes. | |
| dc.description.abstract | Water is the most important substance on earth and human existence is reliant on a stable supply of clean drinking water to maintaining a functioning society and survive. Thus, water supply failure or contamination has significant consequences. In recent years, several waterborne outbreaks have been reported in Norway. For example, in 2016, Tidsskriftet published an article for the Norwegian Medical Association describing the status of waterborne outbreaks in Norway in order to better understand the development of waterborne outbreaks between 2003–2012. During this period, 28 waterborne outbreaks were observed, affecting 8,060 people. Further, water supplied from waterworks accounted for 57 % of the 28 waterborne outbreaks that were registered during this period (Guzman-Herrador et al., 2016). Additionally, routine tests conducted by the Norwegian Food Safety Authority in 2014 revealed that drinking waters contained contaminants such as Escherichia coli. Further investigations determined that contaminants were introduced into the water supply at the drinking water storage tanks due to poor construction meaning the current tank design is vulnerable to contaminants from outside the water infrastructure entering the water storage tanks. Additionally, the design of the water storage tanks meant that damage and leakages were difficult to detect, identify and resolve. This was also observed in 2017, where an outbreak of campylobacteriosis was thought to have been introduced into the drinking water via the storage tank infrastructure. In this case, it was also the construction of the drinking water storage tank that made it vulnerable to microbiological contamination.
This project aims to investigate the health risks of microbial contamination to drinking water storage tanks, focusing on the microbiological contamination of drinking water storage tanks in Norway, with a focus on zoonotic and anthroponotic infectious agents in drinking water. Secondary data were used in the form of existing supervisory reports from the Norwegian Food Safety Authority, outbreak reports from the Norwegian Food Safety Authority, Norwegian Water Reports, academic literature and personal communication with professionals in relevant private organisations (e.g. Ancistrus AS) and the water industry. In order to collect relevant primary data, further investigations were carried out at six different municipal waterworks in Trøndelag, Mid Norway. A checklist was made and 15 drinking water storage tanks with different construction types were visited. Representatives from the relevant waterworks were interviewed for each drinking water storage tank that was visited. Using collected information, a preliminary hazard analysis was carried out to map and understand the risk of health consequences.
Through the preliminary hazard analysis, several hazardous events were uncovered. The supply of zoonotic agents via birds and mammals that come into indirect contact with drinking water in the drinking water storage tank was assigned the highest RPN (risk priority number) of 6. This type of event thus falls within the red area of the risk matrix, which means that the risk must be reduced, and preventive measures must be implemented. | |
