Gruve 7, Svalbard - Kartlegging av grunnforurensning og vurdering av spredning av forurensning

Abstract

Den industrielle aktiviteten som kullgruvedrift representerer, kan være en kilde til grunnforurensning med negative konsekvenser både helse- og miljømessig. For å kunne drive kulldrift på Svalbard, må derfor driften godkjennes i henhold til bl.a. Svalbardmiljøloven. Kullselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS fikk i 2015 innvilget søknad til Miljødirektoratet om å fortsette gruvedriften i Gruve 7 på Svalbard. Kullgruven er lokalisert i Adventdalen, og har vært i drift siden 1975. Denne masteroppgaven har som hensikt å øke kunnskapen om grunnforurensning ved daganlegget til Gruve 7, og spredning av forurensning til omkringliggende områder. Feltarbeidet inkluderte opptak av jord- og vannprøver, og nedsetting av sigevannsbrønner og temperaturmålere i grunnen. Det ble utført kjemisk analyse av de mest aktuelle miljøgiftene på jord-, vann- og sedimentprøver av et analysefirma. I tillegg ble det utført kornstørrelsesanalyse på utvalgte jordprøver. Vurdering av forurensningssituasjonen viser at jordmassene ved daganlegget til Gruve 7 er forurenset av PAH-forbindelser, BTEX og alifatiske hydrokarboner. Grunnen antas ikke som forurenset av arsen og kadmium grunnet naturlig høye verdier i berggrunnen på Svalbard. PAH-forbindelsene stammer trolig fra kullmasser og vil således være sorbert til kullfraksjoner, og dermed mindre mobile og biotilgjengelige i naturmiljøet. BTEX og alifatiske hydrokarboner stammer trolig fra diverse industrivirksomhet på området (bla. oljesøl). Ved bruk av beregningsverktøyet til Miljødirektoratet, konkluderes det med ingen helsefare tilknyttet de påviste jordkonsentrasjonene. Kornfordelingsanalysene indikerer at fyllmassene har en god ledningsevne for transport av vann, mens de antatt naturlige massene tilsier tilnærmet tette masser. Permafrost og berggrunnen vurderes også som vertikale barrierer for spredning av forurensning. Forurensede stoffer er likevel påvist i frosset lag (antatt permafrost), og i de antatt naturlige massene med lav hydraulisk konduktivitet. Forurensede stoffer vil kunne spres ned i permafrost grunnet sprekker/porer i isen, eller grunnet ufrossede soner (talikformasjoner) i grunnen. Spredningsvurderingene viser at det foreligger spredning av miljøgifter med vann ned til Bolterdalselva. I tillegg er sigevann og overflatevann sterkt forurenset på området, og sur pH og høyt innhold av tungmetaller indikerer sur avrenning fra kull og avgangsmasser. Resultatene fra denne undersøkelsen viser derfor at det ikke kan utelukkes at det foreligger spredning av forurensede stoffer til omkringliggende områder.