• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for konstruksjonsteknikk
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for konstruksjonsteknikk
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Laboratorieforsøk og numerisk analyse av limtrebjelker med store skrueforsterkede hull

Tosterud, Jens Kristian; Skonhovd, Emil
Master thesis
Åpne
15478_FULLTEXT.pdf (Låst)
15478_COVER.pdf (Låst)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2614862
Utgivelsesdato
2016
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for konstruksjonsteknikk [1576]
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en oppfølgning av flere tidligere masteroppgaver om tilsvarende tema skrevet ved NTNU, og tar for seg utfordringene med store hull i limtrebjelkens side.

Oppgaven er delt i to, der den første delen omhandler fysiske bøyeforsøk av totalt 66 limtrebjelker med store skrueforsterkede hull. I den andre delen er en numerisk analyse gjort av tilsvarende forsøk. Begge delene avsluttes med detaljerte analyser av resultatene, samt konklusjoner. Forsøksbjelkene ble levert av Kjeldstad Trelast og Moelven. 33 stykk fra hver leverandør og var henholdsvis av typen K-bjelken og S-bjelken. Bjelketypene ble delt opp i tre serier á 11 stykk, derav én serie uten hull, én med ett hull (diameter 170 mm), og én serie med to hull (diameter 170 mm). Alle hull var forsterket med selvborende skruer i hele bjelkens høyde.

Analysen viste følgende: Bjelkeserier med hull røk ofte som følge av kvist og fingerskjøter uten direkte forbindelse til hull. Kvist og fingerskjøter i direkte forbindelse med forsterkningskruer bør unngås. Skruehode bør plasseres i overkant av bjelken. Bjelkeseriene med hull viste en mer forutsigbar bruddkapasitet med mindre varians innad i seriene. Den globale E-modulen til bjelkeseriene med hull viste seg å svekkes 8-9%.

Samtlige bjelkeserier ble modellert i Abaqus og resultatene ble sammenlignet med de fysiske forsøkene. Det ble brukt kohesive soner i modellene for å simulere strekkbrudd på tvers av fibrene. Kapasitetsresultatene avviker maksimalt 9,8% for to av seriene, mens under 4,4% for resterende serier sammenlignet med de fysiske forsøkene. Kjente bruddformer ble også vellykket simulert.
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit