| dc.description.abstract | I denne oppgaven studeres potensialet til et duggpunktskjølesystem i et forretnings- bygg plassert i Bergen. Det undersøkte systemet består av en adsorpsjonsrotor, duggpunktskjølere, et kjølebatteri og en regenererende varmekilde. Ettersom systemytelsen til et slikt anlegg er avhengig av omgivelsesbetingelsene, ble det laget en modell i EES (Engineering Equation Solver) for å simulere systemytelsen under varierende forhold. Anlegget ble simulert for kjølesesong, fra begynnelsen av mai til slutten av september.
For å undersøke hvilke systemparametere som har størst innvirkning på systemets ytelse, ble det gjennomført en sensitivitetsanalyse. Innvirkningen av adsorpsjonsrotorens rotasjonshastighet, regenereringstemperaturen, tillatt relativ luftfuktighet og antallet duggpunktskjølere ble alle undersøkt. Deretter ble det satt sammen to caser, som ble simulert ved to forskjellige kontrollsystem.
Den første casen var å aldri tillate regenereringstemperaturen å falle under 65 ◦C. Dette ble bestemt av to årsaker. Den første årsaken var at en enkelte tørkematerialer må over denne temperaturen for å kunne regenereres. Den andre årsaken er at tørrere luft øker kjøleytelsen til duggpunktskjølerne. Den andre casen var å la systemet selv bestemme optimal regenereringstemperatur, uten å ha en nedre grense. Dersom regenereringstemperaturen må over 65 ◦C, for å oppnå ønsket avfukting, vil begge casene kjøres likt. De to casene ble undersøkt ved å tillate luft med relativ luftfuktighet 40 % og 60 % å tilføres som tilluft til bygget.
Ved å kjøre de overnevnte casene, viste det seg at best systemytelse ble oppnådd ved å tillate luft med 60 % relativ fukt å tilføres som tilluft i systemet, samtidig som renegeringstemperaturen reguleres fritt uten en nedre grense. Dette tillater systemet å finne den optimale regenereringstemperaturen for å oppnå ønsket avfukting. Ved å tillate mer fukt inn i systemet reduseres kjølekapasiteten til duggpunktskjølerne, men dette reduserer også forbruket av regenereringsvarme. Det viser seg at sparepotensialet for regenereringsvarme er vesentlig høyere enn tapet av kjølekapasitet. Å minimere mengden regenereringsvarme bør derfor prioriteres.
Ved optimal systemkontroll oppnådde det undersøkte duggpunktskjølesystemet en termisk varmefaktor på 0.35. Dette er trolig kunstig lavt, da de reelle varmelastene i forretningsbygningen er betydelig høyere enn i den simulerte modellen. Varmetilskudd fra solen er ikke tatt med i beregningene, noe som vil øke lasten systemet må dekke. Dette vil trolig ikke føre til økt forbruk av regenereringsvarme, noe som vil resultere i en økt termisk varmefaktor. Et duggpunktskjølesystem er derfor en spennende mulighet i nordisk klima, og bør undersøkes videre. | nb_NO |
