Den transkjønnede avataren: transkjønnede opplevelser av å uttrykke kjønnsidentitet i kyberrommet

Abstract

Avatarer er grafiske representasjoner som legemliggjør menneskekroppen i kyberrommet, og kan brukes for å representere både karakteristikker vi har samt de vi skulle ønske vi hadde. Denne oppgaven tematiserer avataren som verktøy for å uttrykke kjønnsidentitet, vinklet mot brukere som identifiserer som transkjønnede. Problemstillingen innebærer å avdekke hvordan transkjønnede brukere representer, uttrykker og utforsker egen kjønnsidentitet gjennom avatarer i kyberrommet – og hvilke virkninger dette har på deres oppfattelse av selvet.

Sentrale teorier og teoretikere som anvendes er Judith Butlers teori om performativt kjønn, Rena Bivens teori om virtuell konstruksjon av kjønn, Marshall McLuhans teori om teknologi som utvidelse av menneskekroppen, Donna Haraways teori om kyborgen, og Nick Yee og Jeremy N. Bailenson sin teori om Proteuseffekten. Metoden som anvendes er kvalitative dybdeintervju. Intervjuene er gjort med åtte transkjønnede brukere fra det avatarsentrerte nettsamfunnet Virtual Popstar, og intervjuene tematiserer deres opplevelser med å uttrykke kjønn gjennom avatarene deres på dette nettstedet.

Funnene fra denne oppgaven viser nyanserte resultater som reflekterer tydelige variasjoner i informantenes opplevelser. Den relative anonymiteten som er tilknyttet avataren, samt nettsamfunnets fellesskap, skaper trygge omgivelser for å uttrykke kjønnsidentitet. For noen av informantene resulterer dette i et forbedret selvbilde, men fjerner ikke negative følelser tilknyttet kroppsdysfori. Nettsidens binære inndeling av kjønn fratar ikke-binære brukere å registrere kjønnet sitt korrekt, noe som er en kilde til frustrasjon. Likevel opplever ikke alle informantene det som sentralt å registrere sin egen kjønnsidentitet, og stor variasjon i garderobegjenstander resulterer i at alle føler de kan uttrykke kjønnsidentitet på en tilstrekkelig måte.

Avatars are graphic representations that embody the human body in cyberspace, and they may be used to represent both characteristics we possess, as well as those we wish we did. This thesis thematizes the avatar as a tool for expressing gender identity, aimed towards users who identify as transgender. The thesis question entails uncovering how transgender users represent, express and explore their own gender identity through avatars in cyberspace – and how this impacts the user’s self-perception.

Key theories and theorists include Judith Butler’s theory of gender performativity, Rena Bivens’ theory of virtual gender construction, Marshall McLuhan’s theory of technology as extensions of the human body, Donna Haraway’s theory of the cyborg, and Nick Yee’s and Jeremy N. Bailenson’s theory of the Proteus Effect. The method used are qualitative in-depth interviews. The interviews are done with eight transgender users from the avatar centered online community Virtual Popstar, and the interviews thematize their experiences with expressing gender through their avatars on this site.

The findings from this thesis show nuanced results that reflect clear variations in the informants experiences. The relative anonymity that is associated with the avatar, as well as the site’s community, create a safe environment for expressing gender identity. While this boosts the self confidence of some of the informants, it doesn’t erase negative emotions tied to dysphoria. The site’s binary categorization of gender deprives nonbinary users of the opportunity to correctly register their gender identity, which is a cause of frustration. However, not all of the informants find it important to register their own gender identity, and a big variation in wardrobe items results in all informants being able to express gender identity adequately.