Masterkravet – En fremtidig løsning for norske skoleelevers prestasjoner?
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2613637Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgavens hensikt var å gi et dypere innblikk i respondentenes refleksjoner rundt regjeringens innføring av masterkrav i lærerutdanningen og hvordan det påvirker dem og norske skoleelevers resultater. Selv om masterkravet først trer i kraft høsten 2019, finnes det flere tegn på at det allerede nå har begynt å påvirke lærere på flere områder. Det mest åpenbare var at lærere med bachelorgrad måtte søke seg inn på PPU i fjor fordi det var siste mulighet med bachelor. Ifølge en av respondentene utlyses stadig flere lærerstillinger med mastergrad som kvalifikasjonskrav som resultat av regjeringens innføring av masterkrav i lærerutdanningen. Dette utelukker adjunkter. Dette kan fort bli til et hinder for adjunkter som ønsker seg fast jobb, siden de automatisk blir ansett som ukvalifiserte i jobbsøkingen. «Nathalie» kunne fortelle at et vikariat som hun hadde blitt tiltenkt av ledelsen gikk til en annen kandidat med mastergrad kun fordi hun selv ikke hadde det. Dette kom av at fagforeningen krevde masterkrav i stillingsutlysningen. Respondentene reflekterte også over hvilken innvirkning masterkravet ville ha på skolesektoren. Lektoren mente at det ikke ville løse noe som helst og at det det heller ville påvirke både han som lærer og elevenes læring negativt siden det vil ta lengre tid å utdanne lærere når lærermangelen allerede er så høy som den er i dag. Dette vil kun føre til underbemanning i klasserommene og et større behov for vikarer. Gjennom teoridelen ble det vist til perspektiver på hvordan læring og kunnskap forekommer gjennom sosial samhandling. Oppgaven gjennomgikk også skoleforskning som pekte på at skolens forankring i lokalsamfunnet er svært viktig for at elever skal oppnå gode læringsresultater. Mål- og resultatstyring i skolen kan derimot virke mot sin hensikt ved skolen blir for prestasjonsfokusert og for lite læringsorientert. Dette påpeker lektoren som ble intervjuet ved å si at prestasjonsfokuset i skolen bidrar til at elever faller av. Kravet til heving av lærerkompetansen vedtatt av Stortinget i 2016 synes i stor grad å være basert på teorien knyttet til mål- og resultatstyring (NPM), de dårlige norske resultatene i PISA-undersøkelsen, og at løsningen ligger i å kopiere Finland ved å heve det faglige kompetansenivået hos lærerne. Over tid kan dette vedtaket imidlertid vise seg å ha utilsiktede og uheldige virkninger. Suksessen ved det finske undervisningssystemet og de gode PISA-resultatene ligger neppe kun i parameteret “høyere kompetanse”, men inneholder trolig mange kulturelle og sosiale aspekter som ikke enkelt lar seg kopiere til norske forhold. Et av hovedproblemene ved norsk skole er allerede i dag lærermangel. Dette problemet kan øke ved at færre studenter vil planlegge og gjennomføre en lærerutdanning. Det kan også vise seg at eksisterende lærere søker seg til andre yrker som et resultat av at de nye kravene. Den innførte resultatrapporteringen i skoleverket er allerede et problem hvor mange lærere hevder at merarbeidet med rapportskrivingen tar vekk fokuset fra planlegging og gjennomføring av undervisningsøktene. Presset på lærerne er i dag langt større enn for noen år siden. Det er ikke uten videre sannsynlig at høyere krav til elevenes prestasjoner gir en bedre norsk skole. Andre forhold av sosial og kulturell art kan være mer avgjørende. Det finnes lite eller ingen vitenskapelig forskning som tilsier at det er et direkte forhold mellom læreres faglige kompetanse og elevers prestasjoner. Slik sett synes stortingsvedtaket å være mest basert på politisk gjetning ikledd en tilsynelatende rasjonell argumentasjon. Enkle løsninger fører ofte til store problemer. Resultatet av vedtaket vil først vise seg noen år inn i fremtiden. Slik sett kan de nye kravene vise seg å være basert på et forenklet og sviktende grunnlag, en politisk risikosport. The purpose of the assignment was to provide a deeper insight into the respondents' reflections on the government's introduction of master's requirements in teacher education and how it affects them and the results of Norwegian school pupils. Although the master's requirement first comes into force in autumn 2019, there are several signs that it has already begun to influence teachers in several areas. The most obvious was that teachers with a bachelor's degree had to apply for PPU last year because it was the last opportunity with a bachelor's degree. According to one of the respondents, an increasing number of teaching positions with a master's degree are being announced as qualification requirements as a result of the government's introduction of master's requirements in teacher education. This excludes teachers with a bachelor’s degree. This can quickly become an obstacle for those who want a permanent job, since they are automatically considered unqualified in the job search. The respondents also reflected on the impact the master requirement would have on the school sector. The lecturer I interviewed believed that it would not solve anything at all and that it would negatively affect both the teacher and the student's learning outcome as it would take longer to educate teachers when the teacher's shortage is already as high as it is today. This will only lead to understaffing in the classrooms and a greater need for temporary workers. Through the theory part, it was shown to perspectives on how learning and knowledge occur through social interaction. The assignment also underwent school research that pointed out that the school's rooting in the local community is very important for pupils to achieve good learning outcomes. Management by Objectives at the school, on the other hand, can counteract the purpose of the school being too focused on performance and too little learning oriented. This is pointed out by the lecturer who was interviewed by saying that the performance focus in the school contributes to the pupils dropping out.The requirement for raising teacher competence adopted by the Norwegian Parliament in 2016 seems to be largely based on the theory related to Management by Objectives (NPM), the poor Norwegian results in the PISA survey, and the solution which involves copying Finland by raising the professional competence level of teachers. Over time, however, this decision may prove to have unintended and unfortunate effects. The success of the Finnish education system and the good PISA results is hardly only in the "higher competence" parameter, but probably contains many cultural and social aspects that cannot easily be copied to Norwegian conditions. One of the main problems at Norwegian schools is already a teacher shortage. This problem can be increased by fewer students planning and completing a teacher education. It can also turn out that existing teachers are applying to other professions as a result of the new requirements. The introduced reporting of results in the school system is already a problem where many teachers claim that the extra work with the report writing removes the focus from the planning and implementation of the teaching sessions. The pressure on teachers today is far greater than a few years ago. It is not likely that higher demands on the pupils' performance will give a better Norwegian school. Other social and cultural issues can be more crucial. In this sense, the Norwegian Parliament decision seems to be mostly based on political guesswork, accompanied by an apparently rational argument. Simple solutions often cause major problems. The result of the decision will only show a few years into the future. In this way, the new requirements can turn out to be based on a simplified and failing foundation, a political risk sport.