Hjemmeboende eldre sine erfaringer med trygghets- og sikkerhetsteknologiske hjelpemidler
Abstract
Innledning: Samfunnet står overfor en kommende eldrebølge. De eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig i egen bolig, og politikerne ønsker det samme. I denne bacheloroppgaven ser vi nærmere på hvordan de eldre erfarer trygghets- og sikkerhetsteknologiske hjelpemidler, og om teknologien bidrar til en aktiv hverdag hos de eldre.
Teori: Som teoretisk perspektiv har vi valgt å bruke occupational justice. Med bakgrunn i teorien reflekterer vi over hvordan trygghets- og sikkerhetsteknologi kan være med på å fremme de eldres rettigheter til en aktiv hverdag, til tross for funksjonsnedsettelser.
Metode: I vår oppgave har vi brukt litteratursøk som metode for å finne relevant forskning. For å innhente informasjon fra artiklene har vi brukt en analysemetode, inspirert av Malteruds tekstkondensering. I litteratursøket har vi brukt Idunn, Web of Science og Google Scholar som databaser. Totalt har vi inkludert 6 artikler som funn i vår oppgave.
Funn: Funnene våre baseres på hjemmeboende eldres og helsepersonells erfaringer ved bruk av trygghets- og sikkerhetsteknologi. Erfaringene handler i hovedsak om en følelse av trygghet og mobilitet hos de eldre brukerne. Andre erfaringer viser at det er forskjellige oppfatninger om når en skal bruke trygghetsalarmen, samt at implementering og individuell tilpasning var avgjørende. Vi inkluderer også negative erfaringer ved bruk av trygghets- og sikkerhetsteknologi.
Konklusjon: Forskning viser at trygghets- og sikkerhetsteknologiske hjelpemidler kan bidra til følelse av trygghet, og dermed også bidra til at eldre blir mer mobile og aktive i hverdagen. I noen tilfeller kan trygghets- og sikkerhetsteknologi være et hinder for aktivitet. Det var derfor viktig at alarmen ble tilpasset brukernes behov.
Nøkkelord: Eldre hjemmeboende, aktivitet og deltagelse, trygghets- og sikkerhetsteknologi.