Sammenligning av dempeeffekt i otoakustiske emisjoner hos normalthørende voksne med og uten langvarig synshemning

Abstract

Bakgrunn: Målet med denne studien har vært å undersøke om det å være synshemmet over lengre tid, kan føre til at hørselsbanene utvikler og eventuelt oppfører seg annerledes, sammenlignet med personer med normal synsfunksjon. Selv om man i tidligere litteratur har sammenlignet synshemmede personer og personer med normalt syns ytelse på ulike lytteoppgaver, er det to aldri blitt sammenlignet ved hjelp av objektive målinger. Registrering av differanse i otoakustiske emisjoner presentert med og uten kontralateral stimulus ble valgt for å sammenligne de to gruppene, da størrelsen på den resulterende dempeeffekten er assosiert med ytelse på lignende lytteoppgaver i andre grupper.

Metode: Demping av otoakustiske emisjoner ble registrert på totalt 6 voksne i alderen 18-40 år med kjent synshemning med varighet over 10 år. Tilsvarende ble registrert på en kontrollgruppe bestående av 9 personer, med lignende alder og kjønnssammensetning.

Resultater: Det var ikke mulig å finne noen signifikant effekt av synshemning på demping av emisjoner. Imidlertid kunne man likevel se noe forhøyede gjennomsnitts- og medianverdier ved flere frekvensbånd, samt større variasjon innad i gruppen personer med synshemning. Dette er i overenstemmelse med lignende forsøk utført på andre grupper.

Konklusjon: Selv om man ikke var i stand til å oppdage noen signifikant forskjell mellom de to gruppene, mener forfatterene at studien gir et godt grunnlag for utforming av lignende forsøk på samme gruppe, samt videre indikasjoner på funksjonen til de efferente hørselsbaner og vurdering av dette med hjelp av emisjonsmålinger. Sett i sammen med lignende studier på andre grupper som eri overenstemmelse med denne studien, kan det se ut som at det er tilstede en viss læringseffekt og en mulighet for at ukjente sentrale mekanismer interagerer med det perifere hørselssystemet på ukjent vis.

Background: The purpose of this study has been to investigate whether long term visual impairment could lead to any possible effects on the development or functioning of the auditory system, as compared to persons with normal vision. In previous studies, the performance of persons with visual impairment has been compared to persons with normal vision on a variety of listening tasks. However, these comparisons have been made exclusively using subjective measures. Suppression of otoacoustic emissions were selected in order to compare objective measures of a group of persons with visual impairment and sighted controls, on the basis of an association between the degree of suppression and performance on subjective tasks used in previous comparisons.

Method: Suppression of otoacoustic emissions were recorded on a group of 6 adults between the ages of 18-40 and with known visual impairment of a duration greater than 10 years. The same measurements were performed on a group of age- and gender matched, sighted controls.

Results: It was not possible to detect a significance difference between the degree of suppression between the two groups. However, one were still able to observe elevated mean and median values of suppression within several fequency bands, as well as a much greater within-group range in the visual impaired group in comparison to controls. Similar effects have been detected in similar studies performed on other groups.

Conclusion: Regardless of not being able to find any significant difference in the degree of suppression between the two groups, it is the opinion of the authors that the study provides a basis for the design of future, similar studies, as well as providing more information about the functioning of the efferent auditory pathways and the use of OAE suppression in its assessment. When the results are compared with similar studies on different groups, there may appear to be some effect of learning, as well as the interaction of so far unknown, central mechanisms on the peripheral auditory system.