Retur til arbeid etter ervervet hjerneskade

Abstract

Bakgrunn: Senskader etter ervervet hjerneskade oppleves som for krevende til å kunne delta i arbeidslivet. En reduksjon i arbeidsevner kan føre til sosiale og økonomiske konsekvenser både for individet og samfunnet. Arbeid- og sosialdepartementet vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, få flere inn på arbeidsmarkedet og forhindre at yrkesaktive faller ut.

Hensikt: Denne oppgaven undersøker hvordan det oppleves å returnere tilbake til arbeid etter ervervet hjerneskade og hvilke faktorer som påvirker prosessen.

Metode: Litteraturstudie med søk i databasene; Scandinavian Journal of Occupational Therapy, PubMed og OTseeker. Benyttet søkeord: return to work, experience, patient perspective. Seks vitenskapelige artikler utgjør datagrunnlaget. Alle artiklene er fra Skandinaviske land. Inklusjonskriteriet for valg av artikkel var blant annet forskning på deltakere som hadde påbegynt arbeidsrehabiliteringsprosessen, var kommet tilbake til arbeid eller hadde forsøkt seg tilbake i arbeid.

Konklusjon: Etter en ervervet hjerneskade er det viktig å bli kjent med seg selv på nytt og få innsikt i skaden. I utøvelsen av arbeidsoppgavene føltes kroppen fremmed og deltakerne følte de ikke klarte å leve opp til forventningene på arbeidsplassen. Informasjon om skaden, tilpasninger på arbeidsplassen, mulighet for fleksibel arbeidstid og bruk av strategier gjorde det mulig å returnere tilbake til arbeid. Arbeidsrehabiliteringen var med dette en viktig faktor i prosessen tilbake til arbeid ettersom deltakerne ble kartlagt med tanke på tilrettelegging på arbeidsplassen, og fikk undervisning, arbeidstrening og veiledning. Koordinatoren var en viktig støttespiller og bidro til god struktur på arbeidstreningen. For å få til gode løsninger for tilretteleggingen av arbeidsoppgaver og arbeidstrening var en støttende og fleksibel arbeidsgiver viktig. I tillegg var det viktig at arbeidsgiver og kollegaer hadde positive holdninger og forståelse for tilpasningene på arbeidsplassen. Noen av deltakerne erfarte at de ikke lengre hadde den samme verdien og interessen for arbeid som før skaden. Disse valgte å fokusere mer på familie og friluftsliv, eller starte i et annet arbeidd. Erfaringen med å returnere tilbake til arbeid og mestre aktivitetsutførelsen påvirkes av personen selv, arbeidsgiver, kollegaer, koordinator og deltakelsen i arbeidsrehabilitering.