| dc.description.abstract | Samandrag
Introduksjon
Dei siste 20 åra har ein sett ein nedgang i pasientdoser på røntgenundersøkingar. Samstundes har den samla befolkningsdosen auka, då talet på CT-undersøkingar har gått opp. For å optimalisera undersøkingane, må verksemdene utarbeide standardiserte protokollar. Desse protokollane krev individuell tilpassing, som skal vere rettleiiande for undersøkinga. I denne oppgåva er det valt å fokusere på korleis ulike sjukehus i Noreg individualiserer undersøkinga “CT lungeemboli”. Det var òg ynskjeleg å finne ut kor ofte dei ulike sjukehusa oppdaterer protokollane og kven som har ansvar for dette, samt å finne ut kva kjelder dei nyttar til informasjon.
Metode
I denne oppgåva vart det nytta kvantitativ forskingsmetode. Det vart sendt førespurnad til 50 sjukehus i Noreg, kor 17 av desse deltok. Sjukehusa fekk tilsendt ein e-post med eit utval spørsmål, og vart bedt om å sende alle moglege protokollar for undersøkinga “CT lungeemboli”. Informasjon som vart henta frå svara og protokollane, vart nytta til å presentere resultatet på ein enkel og oversiktleg måte. Dette ved hjelp av deskriptiv statistikk.
Resultat
Resultatet syner variasjon i kor mange ulike protokollar sjukehusa har for undersøkinga lungeemboli. Ein kan òg sjå at det er særs få sjukehus som har eigne protokollar til barn og gravide. 47% av sjukehusa har verken eigen protokoll eller tilpassar undersøkinga til gravide, og 59% har verken protokoll eller tilpassar til barn. 17,6% oppdaterer protokollane etter 24 månader og 94,1% oppdaterer berre etter behov.
Konklusjon
Oppgåva konkluderer med at det er store variasjonar i individualisering av undersøkinga “CT lungeemboli”. I tillegg kjem det fram at fleirtalet av sjukehusa ikkje har klare rutiner eller retningslinjer for oppdatering av protokollar. Individualisering av undersøkingane vil kunne bidra til dosereduksjon. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Introduction
Over the past 20 years, there has been a decrease in the radiation dose given to patients having a x-ray examination. In addition, the total population dose has increased due to a higher number of CT-examinations. To optimize the examinations, the hospitals must develop standardized protocols. These protocols require individual adjustments, which should function as a guideline for the examination. In this project the focus has been on how different hospitals in Norway are individualizing the examination “CT Pulmonary Embolism”. It was also a goal to find out how often the protocols were updated at each hospital, and to find out who is responsible for this, and to find out what kind of sources are used to collect information.
Method
A quantitative method was used in this project. It was sent a request to 50 hospitals in Norway, of which 17 hospitals participated. The hospitals recieved an e-mail with a number of questions, and were asked to send all their protocols for the specific examination named “CT Pulmonary Embolism”. By using descriptive statistics, the information from the answers and protocols were used to present the result in an easier way.
Result
The result shows a variation in how many different protocols the hospitals have for the “Pulmonary Embolism” examination. One can also see that there are few hospitals that have their own protocols for children and pregnant women. 47% of the hospitals do not have their own protocol for pregnant women, and do not adjust the existing protocol to the individual examination. 59% do not have an own protocol for children, and do not adjust the protocols. 17,6% of the hospitals update the protocols after 24 months, and a total of 94,1% update the protocols only if needed.
Conclusion
There are great variations when it comes to individualization of the “Pulmonary Embolism” examination. In addition, it appears that the majority of the hospitals do not have clear routines or guidelines for updating the protocols. Individualization of the examinations may contribute to dose reduction. | |
