Laft i Trondheim i tidlig middelalder Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut ifra arkeologiske kilder - fra handverkerens ståsted.

Abstract

Fuktige og oksygenfattige miljøer i tykke kulturlag i middelalderbyene våre kan bevare treverk og annet organisk materiale svært godt over lang tid. Det gjør det av og til mulig å studere verktøyspor og konstruksjoner på detaljnivå. Ofte kan dette materialet være den eneste kilden vi har til å studere byggeskikk og verktøybruk i den aktuelle perioden.

Vi opplever stadig oftere henvendelser fra arkeologer som finner bygningsrester eller annet bevart treverk med forespørsel om å gi vår vurdering av materialet. Vår erfaring er at det er en økt bevissthet i det arkeologiske miljøet for den informasjonen som en tradisjonshandverker kan lese ut av materialet, og hva det kan tilføre av kunnskap om den fortidige handverkerens handlinger og valg. Dette kan kanskje i sin tur si oss noe om den samfunnsmessige konteksten handverkeren levde og utførte sitt arbeid i.

Gjennom studier av konserverte bygningsdeler fra den tidlige urbane bosetningen i Trondheim omkring år 1000 og den arkeologiske dokumentasjonen av disse, har vi sett hvordan vi med vår handverksbakgrunn og kunnskap om tradisjonelle verktøy og metoder kan hente en annen kunnskap ut av materialet enn arkeologene. Vi har ved en kritisk gjennomgang av dokumentasjonsmetoder brukt på arkeologiske bygningsrester funnet store mangler i den informasjonen som samles inn. Spesielt gjelder dette om dokumentasjonen skal ha kildeverdi for å kunne rekonstruere arbeidsgang og verktøytilfang. Gjennom praktiske forsøk med rekonstruksjoner basert på de konstruksjonsdetaljer og spor vi kan lese ut ifra det arkeologiske materialet og arkeologenes dokumentasjon av det, har vi sett hvordan dette kan øke forståelsen for prosessene bak de opprinnelige byggene.

Avslutningsvis har vi også løftet blikket litt opp fra tømmeret, for å si litt om hva vi mener materialet kan si oss om dem som bygde på Nidarneset for over 1000 år siden, når vikingtida gikk mot slutten og middelalderen lurte bak nova.

Moist and oxygen-poor environments in thick cultural layers in medieval towns can preserve wood and other organic materials for a long period of time. This makes it possible to study tool marks and constructions at a detailed level. This material may often be the only source we have to study building practice and tool usage in a given historic period.

We, as traditional crafters with woodworking as a main practice, are often contacted by archaeologists, who find building remains or other preserved wood, with a request to give our assessment of the material. Our impression is that there is an increased awareness amongst archaeologists that people working with traditional crafts can obtain more or different information from the material, and that this may increase our knowledge of the actions and choices of people in the past.

Through studies of conserved wooden building remains from the early urban settlement in Trondheim around the year 1000, and the archaeological documentation of these, we have seen how we with our background as traditional crafters and our knowledge of traditional tools and methods can extract a different knowledge from the material than the archaeologists. In a critical review of the documentation methods used on archaeological remains, we have found great shortcomings in the information that is collected. This applies in particular if the documentation is to have source value in order to be able to reconstruct the workflow and use of tools in the building process.

Through practical experiments, with reconstructions based on the construction details and tool marks we can read from the archaeological material and the archaeologists' documentation of it, we have seen how this can increase our understanding of the processes behind the original buildings.

In conclusion, we have also discussed to some extent what we as traditional woodworkers believe the archaeological building remains can tell us about those who lived and built their houses on Nidarneset 1000 years ago, at the end of the Viking Age.