Høvling av gulvplank -jakten på en arbeidsprosess

Abstract

Ved å studere originalgulvet og verktøyspor på de originale gulvplankene, fant vi en mengde spor som fortalte oss noe om verktøyoppsett og arbeidsprosess. Vi ønsket å kombinere disse sporene med lokalt verktøy for høvling av gulvplanker fra området rundt Skoger i Buskerud, og prøve å gjenskape arbeidsprosessen fra 1879. Vi har også gjort mange kildesøk, og dannet to forslag til aktuelle arbeidsmåter til å høvle gulvet. Vi gjorde arbeidsforsøk på føibenk/skottbenk sammen med plogsett fra Skoger, Buskerud, og en skottokse fra Vollen i Asker. Emnene, verktøyet, og prosessen syntes vi ikke jobbet i harmoni, og vi fikk heller ikke de samme verktøysporene som vi så på originalplankene. Originalplankene hadde litt forskjellig form, breddene varierte litt, (flere var svakt timeglassformet), og kantsidene var underhøvlet, under 90 grader, målt med vinkel fra rettsiden. Denne vinkelen varierte på samme planken, 2-4 mm. Disse sporene fikk vi ikke gjenskapt på føibenk. Utgangspunktet på originalgulvet var parallellskårne materialer, skåret på alle fire sider. Dette var også vårt utgangspunkt. Etter tørking var det blitt langkrok på flere planker og for å rette av langkrok, ble det mye å høvle på føibenken. Dette gav en større breddeforskjell enn det vi så på originalplankene. Vi tror at tømmermennene på Vestre Borge har benyttet en annen metode, og et annet verktøyoppsett, enn føibenk og tilhørende høvler. Kildesøk i eldre håndverkslitteratur, og spørrelister fra både Norge og Sverige satte oss på sporet av tømmermannsbenken. Tømmermannsbenken representerer en annen tradisjon og et annet verktøyoppsett enn føibenken. Kildene forteller ganske samstemt at tømmermannsbenken er en lang planke med splittfjøl og påspikrede klosser til å høvle imot. Den står gjerne på bukker, eller festet på en vegg. Arbeidsprosessen på tømmermannsbenken ble å høvle emnet på rettsiden først, og så pløyde kantene ved å vippe opp emnet og sette det fast med plugger og kiler. Her fulgte vi eventuelle langkroker og svak vridning med kanthøvlingen. Siden gulvplanken var i utgangspunktet paralellskåret vil motsatt side ha en negativ av formen, og ved kun å høvle vekk sagskuren vil en opprettholde denne opprinnelige fasongen. Planker med langkrok var det det ingen problem å dra sammen med gulvhaker og kiler. Arbeidsprosessen på tømmermannsbenk spilte godt ilag med verktøy, material, og effektivitet. Vi fikk verktøyspor som harmonerte med originalmaterialet, og legging av gulvet gav et fint og tett resultat.

By studying the original floor and toolmarks in the different planks, we were left with many facts that we wanted to test. We searched and got hold of local tools that was related to floor processing. The last of the resources was to go through written literature about floorplaning, and workbenches. This lead to a workbench called carpenters workbench, tømmermannsbenk. This type of workbench, was usually made on the construction site, and was made of a long thick plank with planing stops in the front and along the sides. This bench stood either on horses/stools or it was mounted on a wall. The first approach was to test the tools with an already retraditionalised workbench called, skottbenk or føibenk. The process gives straight planks, and few differences on the angle of the edge of the planks. This workbench did not work in harmony with the tools that we got hold of, neither did the toolmarks on the new floor, offer the same results as the original floorplanks. Some of the original planks was slightly hourglass shaped, and in addition, they also had some angle differences on the edges where the tongue and groove is. Planing with the carpenters workbench, gave us the opportunity to plane along with the long crown in the already sawn planks. This gives us the opportunity to reduce the amount of planing, as the føibenk planes down the crown. In addition, the scrubplane, tongue and groove planes gave the same amount of difference in the angle on the edge. The work gave a reasonable, and quick process that we felt worked great with the local tools we had hold of. The planks jointed nicely together, and gave a tight result.