| dc.description.abstract | Etter bølgen med demokrati som kom i kjølvannet av Sovjetunionens fall i 1991 har det siste tiåret vært preget av en tilbakegang i prosentandelen av land som kan betraktes som frie (Brandt et al., 2019, s. 3). Blant annet i Tyrkia, Russland, Polen og Ungarn har vi sett at demokratiet stadig beveger seg i en stadig mer autoritær retning, og det snakkes om en bølge av høyrepopulisme i Vesten. Med analogi til Tyskland på 30-tallet ser vi at økonomisk uro gir grobunn for polarisering i politikken og ekstremisme. I demokratier må økonomisk politikk godkjennes av velgerne som ikke sitter på perfekt informasjon om hva som er gunstig på lang sikt, og planhorisonten kan derfor være begrenset. Demokratiet kan dermed utnyttes av personer som i nedgangstider høster stor popularitet da de peker på enkle svar, som eksempelvis at innvandring er årsaken til nedgangstidene. Videre ser vi også tendenser til at disse individene etter valgseieren søker å innskrenke demokratiet under dekke av raskere implementering av tiltak som skal «redde» nasjonen. Man kan allikevel også argumentere for at en autoritær styreform vil tillate lengre planleggingshorisont og med en raskere implementering av tiltak, noe som kan vise seg effektivt på både kort og lang sikt. Men vil slike system fostre institusjoner som ivaretar borgerne og gir økonomisk stabilitet, slik som vi for eksempel har sett i Kina? Vi må også stille spørsmål om denne type vekst skyldes autokrati eller ikke, og om det kan være andre drivere som kanskje forklarer veksten bedre? | |
| dc.description.abstract | Following the wave of democracy that came in the wake of the fall of the Soviet Union in 1991, the last decade has been marked by a decline in the percentage of countries that can be considered free (Brandt et al., 2019, p. 3). For example, in Turkey, Russia, Poland and Hungary, we have seen that democracy is constantly moving in an increasingly authoritarian, and there is talk of a wave of right-wing populism in the West. By analogy to Germany in the 30s, we see that economic turmoil provides a breeding ground for polarization in politics and extremism. In democracies, economic policy must be approved by voters who do not sit on perfect information about what is favorable in the long term, and the planning horizon can therefore be limited. Democracy can thus be exploited by people whom, in times of recession, reap great popularity as they point to simple answers, such as blaming the recession on immigration. Furthermore, we also see tendencies that these individuals, following the election victory, seek to curb democracy, under the guise of faster implementation of measures to "save" the nation. However, one can also argue that an authoritarian form of government may allow for longer planning horizons and with a faster policy implementation, which can prove effective in both the short and long term. But will such a system give rise to institutions that safeguard their citizens and provide society with economic stability as we for example have seen in China? We must also ask whether this type of growth is due to the autocratic system or | |
