| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på det ofte observerte forholdet mellom utdanning og mental helse, som kan karakteriseres som lite intuitivt. Initielt utfører jeg en vanlig OLS-analyse som blir stegvis mere omfattende og finner gjennom denne en positiv utdanningseffekt på mental healse. Denne effekten faller i størrelse og signifkans når det kontrolleres for arbeidsmarkedsstatus. Videre benytter jeg en instrument variabel-analyse til å vurdere viktighetsgraden av ett år ekstra utdanning på ungdomsskolenivå, og bruker en britisk reform til å oppnå dette. Jeg finner negative resultater, som i beste fall er svakt signifikante. Dette, noe underlige forholdet, kan være resultatet av i hovedsak to effekter - direkte og indirekte effekter. Da det vurderes som lite sannsynlig at forholdet er et resultat av elementer som økt inntekt og sosial status vendes fokus mot de indirekte effektene. Det negative forholdet anslåes å være delvis grunnet en økt rappoerteringstrend som følge av reformen, noe som produserer negative estimater. Økt rapportering av mentale helseutfordringer kan komme som ett resultat av økt kunnskapsutnyttelse, da mennesker med mere utdanning tenderer mot å være flinkere til å utnytte sine kognitive funksjoner. | |
| dc.description.abstract | This masters thesis evaluates the, often observed strange, relationship between education and mental health, which can often be characterized as non-intuitive. Initially, I perform a regular OLS analysis that is progressively more extensive and find a positive educational effect on mental health. This educational effect falls in size and significance when the analysis control for labour market status. Furthermore, I use an instrument variable approach to assess the importance of a one-year increase in years of schooling in secondary school, and use a British compulsory schooling law to achieve this. I find negative results, which at best are slightly significant. This, somewhat odd relationship, may be the result of essentially two effects - direct and indirect effects. Since it is considered unlikely that the relationship is a result of elements such as increased income and social status, the focus is turned towards the indirect effects. The negative ratio is estimated to be partly due to an increased trend in self-reporting as a result of the reform, which produces negative estimates. Increased reporting of mental health issues can be a result of increased utilisation of knowledge, as people with more education tend to be better at using their cognitive functions. | |
