Arbeidsgiveravgiftens effekt på lønn og sysselsetting i norske kommuner

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å se hvilke effekter arbeidsgiveravgift har på lønn og sysselsetting i kommuner. Differensiert arbeidsgiveravgift har siden innføringen i 1975 vært et viktig virkemiddel i distriktspolitikken for å opprettholde bosettingsmønsteret i Norge og utvikle næringslivet. Ved å benytte en difference-in-difference-metode analyserer jeg effektene på lønn og sysselsetting i 31 kommuner som ble plassert i en sone med lavere arbeidsgiveravgift fra 2000. Hovedsakelig ser jeg på om redusert arbeidsgiveravgift gir en effekt på lønn og sysselsetting for kommuner totalt sett, og om hele kommunen i snitt opplever en forbedring. Jeg bruker et paneldatasett for perioden 1998 – 2003 med målinger hvor hvert enkelt år med blant annet lønn, befolkning og arbeidsledighet på kommunenivå. Utviklingen i disse 31 kommunene sammenlignes med 114 kommuner som ble værende i samme sone for arbeidsgiveravgift. Resultatene viser at det er en positiv effekt på både lønn og sysselsetting i denne perioden. Effekten er dog minimal, og resultatene gir ikke en klar indikasjon om redusert arbeidsgiveravgift fører til en signifikant økning i lønn sammenlignet med kommuner som ble værende i samme sone.

The purpose of this paper is to see what effects payroll taxes have on wages and labour. Regionally differentiated payroll tax has since its introduction in 1975 been an important instrument in the regional policy in Norway with respects to maintaning the settlement pattern and develop the business sector. I analyze the effects of reduced payroll taxes on wages and labour by using a difference-in-difference method in 31 municipalities which were placed in a zone with lower payroll taxes from 2000. Primarily, I studied the effects of reduced payroll taxes on wages and labour in the municipalities in total, and to see whether they experience an improvement in total. I have constructed a panel dataset for the period 1998 – 2003 with readings for every year of wages, population and unemployment on the municipal level among other things. The development in the 31 municipalities are compared to 114 municipalities which stayed in the same payroll tax zone. The results show a positiv effect of reduced payroll taxes on both wages and labour. However, the effects are minimal and the results do not give a clear indication whether reduced payroll tax leads to a signficant effect on wages compared to the 114 municipalites that stayed in the same zone.