Det folkelingvistiske konseptet “tonefall”. Ei sosiolingvistisk utforskning av prosodiens indeksikalitet

Abstract

At prosodiske trekk er blant de mest saliente trekkene ved norske talemål, er å regne som en truisme i norsk talemålsforskning. Likevel har det vært gjort forholdsvis lite forskning på hvordan språkbrukere oppfatter og fortolker særdrag på prosodisk nivå. I denne artikkelen presenteres en analyse av metalingvistisk og metapragmatisk diskurs hos et utvalg norske bidialektale språkbrukere, med vekt på omtale av det de kaller “tonefall”. En kvalitativ, fortolkende sosiolingvistisk analyse av materialet utdypes her av intonologiske analyser. Analysen styrker en antagelse om at “tonefall” og liknende nevninger blir brukt med referanse til suprasegmentale trekk, og den bringer evidens for at informantene evner å identifisere og isolere dialektmarkører på prosodisk nivå. Analysen indikerer også at prosodiske trekk figurerer høyt i et hierarki av indeksikalitet for ulike dialekttrekk i norsk sammenheng, og på bakgrunn av dette argumenteres det for videre forskning på prosodiske trekks sosiolingvistiske betydning.