Kraftforsyning til Geiranger

Abstract

Rapporten tar for seg å utrede fremføring av tilstrekkelig elektrisk effekt til Geiranger, slik at cruiseskipene på sikt kan forsynes med landstrøm. Geiranger ligger i et verdensarvområde, som fører til en rekke miljømessige utfordringer knyttet til nettplanlegging. På bakgrunn av dette, har vi utarbeidet og vurdert ulike traséalternativ. Traséalternativene skulle tilfredsstille effektbehovet for tre landstrømuttak for cruiseskip, fem ladeuttak for elektriske busser, samt alminnelig forsyning i Geiranger. I tillegg til nye traseer skulle man, på oppdrag fra Mørenett, også se på muligheter for oppgradering av det allerede eksisterende strømnettet. Oppgraderingen av 22 kV nettet ga tilfredsstillende spenningsforhold for alminnelig forsyning, men ville ikke kunne håndtere et landstrømanlegg for cruiseskip.

For alminnelig forsyning, ble det hentet ut målt maksimal effekt i området. Effektbehovet til cruiseskip ble vurdert ved metodetriangulering, og ble i denne rapporten den viktigste parameteren for det dimensjonerende effektbehovet. Totalt ble det dimensjonerende effektbehovet satt til 40 MW.

Videre skulle det etableres ni nye traséalternativ. For å filtrere ut de mindre aktuelle løsningene, ble det gjennomført en kvantitativ elimineringsprosess, hvor man til slutt valgte én løsning. Valgt løsning, ble å føre 132 kV linjer i master fra Valldal til Indreeide, for så å føre kabelen i biltunnel til Korsmyra, og tilslutt bores i fjellet ned til Geiranger. Utarbeiding av løsningen omfattet en teknisk analyse og økonomisk beregning, sammen med en utført miljøvurdering. Løsningen ble vurdert som teknisk tilfredsstillende. Økonomiske beregninger ble gjort som et overslag av investerings- og tapskostnadene. Miljøvurderingen fastsatte at traseen er realiserbar, men den har enkelte problemområder langs traseen.

Rapporten tar først og fremst for seg mulighetene for fremføring av elektrisk effekt, men belyser også andre spørsmål som det må tas stilling til. Spørsmål som; hvem skal ta kostnaden? og hva om cruiseskip ikke får seile inn i fjorden?

På bakgrunn av dette, konkluderer gruppen med at den valgte løsningen er teknisk tilfredsstillende og lite miljøforstyrrende. Avhengig av kostnaden og tariffer for landstrøm, ble det utfordrende å konkludere med om løsningen er samfunnsøkonomisk.

This report deals with investigating different upgrades of the grid to support more power to Geiranger to make it possible for the cruise vessels visiting Geiranger be supplied with shore power and thus be more environmental friendly. Geiranger is on UNESCO´s world heritage list, which leads to a number of environmental challenges related to grid planning. Based on this, we have prepared and evaluated various route options. The route options would satisfy the power requirement for three shore power outlets for cruise vessels, five charging outlets for electric buses, and general supply in Geiranger. The power requirement for cruise vessels was assessed by the triangulation method and was in this report the most important parameter to establish. In total, the designated power requirement was set to 40 MW. In addition to new routes we, on behalf of Mørenett, also looked at possibilities for upgrading the already existing power grid. The upgrade of the 22 kV grid resulted in satisfactory voltage conditions for general supply, but would not provide sufficient power for a shore connected cruise vessel.

Furthermore, nine new route options were established. In order to filter out the less relevant ones a quantitative elimination process was carried out, where the most suitable option was eventually chosen. The selected option was to carry 132 kV lines in electricity pylons from Valldal to Indreeide, continuing with cable through car tunnel to Korsmyra, and finally drilling through the mountain down to Geiranger. Preparation of this scenario included a technical analysis and economic calculation, together with a practical environmental assessment. Financial calculations were made in order to estimate required investment and potential loss costs. The environmental assessment stated that the route is achievable, but there are potential problem areas along the route. Based on the result of the assessment the solution was considered technically satisfactory.

The report first and foremost deals with the possibilities for supplying electric power, but also highlights other issues that need to be considered. Questions like; who will pay for the costs? and what if cruise ships do not get into the fjord?

Based on this, the group concludes that the solution chosen is technically satisfactory and not environmentally harmful. Depending on the cost and tariffs for shore power, it was challenging to conclude whether the solution is socio-economically beneficial.