Geoforskning

Abstract

Ett av hovedområdene i læreplanen for geofag 1 er geoforskning, som omhandler utforsking av geofaglige forhold i et område utenfor Skandinavia. Tidligere undersøkelser viser at få geofaglærere føler at de mestrer dette. Målet med denne oppgaven har derfor vært å se nærmere på hvordan lærere tolker og arbeider med geoforskning, og på hvilke utfordringer de trekker frem. Dette er relevant med tanke på utforming av en ny læreplan i faget i nær fremtid. For å belyse temaet har jeg valgt å bruke kvalitative intervjuer. Jeg har intervjuet syv geofaglærere, i tillegg til Merethe Frøyland som var med å utforme læreplanen i geofag. Datamaterialet har så blitt analysert og diskutert opp mot relevant teori og tidligere forskning. Her er ulike læringsteorier i tillegg til forskning knyttet til feltarbeid sentralt, da feltarbeid har vist seg å være viktig i arbeidet med hovedområdet for samtlige av informantene.

Bruken av ordet utforsking fremfor feltarbeid gir rom for tolkning. Informantene har pekt på at dette åpner for muligheten til å utforske området utenfor Skandinavia digitalt. Samtlige av informantene har likevel valgt å bruke feltarbeid i deler av arbeidet med kompetansemålene knyttet til hovedområdet. De trekker frem elevaktivitet som viktig, i tillegg til at de får erfaring med feltarbeid, som er en viktig arbeidsmetode innenfor geofaget. Dette stemmer godt med Merethe Frøylands intensjon med hovedområdet, som var å tilrettelegge for mer utendørs feltarbeid for elevene.

Informantene ser det som utfordrende at deler av utforskingen skal omhandle områder utenfor Skandinavia. Kun én av dem gjennomfører feltarbeid utenfor Skandinavia, de andre tilrettelegger for digital utforsking av disse områdene. Dette er i hovedsak på grunn av økonomiske begrensninger. Informantenes arbeidsmåter kan i hovedsak deles i to, de som arbeider med alle kompetansemålene i ett større prosjekt, og de som deler det opp i mindre oppgaver. I tillegg kan vi se at det er ulik grad av autonomi og deltakelse i feltarbeidene som blir gjennomført. Utfordringene lærerne presenterer knyttet til hovedområdet er i stor grad relatert til feltarbeid, og at dette er kostbart, tidkrevende og vanskelig å vurdere. Ved å fjerne stedsangivelsen i en fremtidig læreplan, vil det være lettere å få gjennomført feltarbeid, og dermed gi elevene den kompetansen som kreves. Flere vil da få muligheten til å lære seg å observere og se fenomener selv, og se hvordan geofaglig forskning foregår.

One of the main subject areas in the curriculum for Geosciences 1 is Geosciences research, which is concerned with exploration of geoscientific conditions within a chosen area outside Scandinavia. Since previous research shows that few teachers of geosciences feel that they master this topic, I want to investigate how teachers interpret and work with geosciences research, and what challenges they highlight. This is relevant in terms of designing a new curriculum for the subject in the near future. To investigate this, I have conducted qualitative interviews. Seven teachers and Merethe Frøyland, who was involved in designing the curriculum for geosciences, have been interviewed. Different learning theories and previous research on fieldwork have been relevant for analysing and discussing the data material, because all the interviewees have used fieldwork in some way.

Using the word exploration instead of fieldwork opens up for different interpretations, both fieldwork and digital exploration. However, all of the teachers have chosen to use fieldwork to some degree, even though the area outside Scandinavia often is explored digitally. The teachers emphasize that being active and getting familiar with fieldwork is important for the students. This was also Merethe Frøyland’s intention when designing the curriculum.

The interviewees find it challenging that parts of the exploration should cover areas outside of Scandinavia. Only one of them conducts fieldwork outside of Scandinavia, the other accommodates digital exploration of these areas. This is mainly due to financial constraints. There are two approaches to how they work with their main subject area. Some include everything in one large project, whereas others divide it into smaller tasks throughout the year. We can also see that there are different degrees of autonomy and participation in the fieldwork that is carried out. The challenges the teachers face related to Geosciences research, are largely related to fieldwork, which is both costly, time-consuming, and difficult to assess. By excluding the location statement from future curricula, it will be easier to get the fieldwork done, and thus give the students the required competence. More students will then have the opportunity to see phenomena themselves, learn how to observe, and understand the art of geoscientific research.