| dc.description.abstract | Jeg har vært utrolig interessert i geografifaget så lenge jeg kan huske. En av mine aller første prøver, antakeligvis i 6.klasse, er en av de prøvene jeg husker aller best fra 20 års skolegang. Vi ble testet i flagg, land og hovedsteder i Europa, elver og fjellkjeder. Som tallfantast var det spesielt gøy å brife med å skrive høyden på fjellene. Fascinasjonen for geografifaget var satt, og har fulgt meg helt frem til nå, både som student og privat.
Valget om å studere geografi ble derfor ganske enkelt, og faget som tidligere handlet om ho-vedsteder og kart har blitt så mye mer. Gjennom et spennende studie har vi lært om utrolig mye forskjellig. Den siste tiden har det økende politiske fokuset på bærekraftig utvikling og medias stadige påminnelser om global oppvarming vært noe som har vært spesielt interessant. Det har fremhevet fagets aktualitet og understreker at våre handlinger er del av en større hel-het.
Derfor er jeg utrolig glad for at jeg valgte å ta meg tid til å utsette masteroppgaven og bruke tid på å bytte tema for oppgaven. Selv om samfunnet er på feil kurs for å skape en bærekraftig utvikling, og trenger å endre kurs raskt, så ser det ut til at dette ikke har fått spesielt stor be-tydning for hvordan vi lever våre liv og hvordan det undervises om dette i skolen (Sachs, 2015). Derfor ønsket jeg å bruke min masteroppgave til å se nærmere på dette. Undervisning-en i bærekraftig utvikling har vært veldig begrenset, til tross for at det har vært på timeplanen i over 30 år. Selv ikke FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling ser ut til å ha hatt spesielt stor effekt (Sinnes, 2015).
Det norske utdanningssystemet er forpliktet til å undervise i bærekraftig utvikling, slik Opplæ-ringslova §1-1 slår fast. Formålet med opplæringa sier at «elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad» (Opplæringslova, 1998). For å oppfylle dette må lærerne gi elevene større bevissthet om te-maet, lære dem sentral kunnskap om temaet og hvordan de kan bruke kunnskapen, gjennom at de får mulighet til å utvikle sin handlingskompetanse. Å utvikle elevers handlingskompetanse er noe som krever tid og opptrening i et sett med ferdigheter som gjør eleven i stand til å vite hva som er bærekraftig og hva som ikke er det, og hvordan det kan håndteres.
For å se nærmere på dette har jeg valgt å se nærmere på den kommunale satsingen de har hatt i Gloppen kommune, med et hovedfokus på arbeidet med klima- og miljøfag ved Firda vgs. Den kommunale satsingen på Grøn skule ønsker å lage en rød tråd i barn og unges opplæring i bærekraftig utvikling. Denne satsingen er spisset i programfagene klima- og miljøfag 1 og 2, som forsøker å styrke fokuset på bærekraftig utvikling i skolen. Klima- og miljøfag er unikt for Firda, og gir gode forutsetninger for å undervise i bærekraftig utvikling.
1.1. Tematikk
Det norske utdanningssystemet må utruste elevene slik at de har kunnskaper om bærekraftig utvikling, og er forberedt på en fremtid som kanskje kommer til å se ganske annerledes ut enn slik verden er i dag (Sinnes, 2015). Vi mennesker må bli mer bærekraftige gjennom å endre våre handlinger, og handlinger kan endres gjennom kunnskap (Sinnes, 2015). Det er også vik-tig at dette blir noe mennesker lærer fra tidlig alder og at det er en helhetstenkning i hele ut-danningsløpet. Jeffrey D. Sachs sier at «Each stage of the life cycle sets up the conditions for the stages that follow» (Sachs, 2015, s.252). Ved å lære barna å leve bærekraftig og tenke over sin personlige innvirkning, kan utdanningen være med å forme fremtidens samfunn. Der-for er utdanning viktig.
I utarbeidelsen av de nye læreplanene, er bærekraftig utvikling et av tre tverrfaglige temaer. Likevel har de nyeste læreplanutkastene redusert fokuset på bærekraftig utvikling, ved at det har blitt tatt ut av flere fag, og bare skal undervises der hvor det er naturlig. Ulvestad sier at det er trukket ut av de tre fagene som har vært viktigst i norsk utdanningspolitikk: norsk, eng-elsk og matematikk (2019).
Denne oppgaven prøver å finne ut hva som kan gjøres for å bedre utdanningen i bærekraftig utvikling. Temaet står svært sentralt i programfaget klima- og miljøfag. Faget ble utarbeidet lokalt, og har vært undervist ved Firda vidaregåande skule som en prøveordning fra 2016. Prøveordningen slutter våren 2019, med en mulig ettårig forlengelse, og faget skal nå evalue-res for å vurdere om faget skal bli et permanent tilbud. Jeg har gjennom intervjuer med elever og ansatte fått et inntrykk av hvordan de driver undervisning i bærekraftig utvikling.
1.2. Problemstilling
Målet med studien har vært å finne ut hvordan de har jobbet med bærekraftig utvikling og hvordan deres arbeidsmetoder kan gi en pekepinn på hvordan man bør håndtere bærekraftig utvikling i videregående opplæring når de nye læreplanene trer i kraft. Oppgaven tar utgangs-punkt i min geografifaglige bakgrunn, og jeg ønsket å se på klima- og miljøfags undervis-ningsmetoder, og hvordan det bidrar til utviklingen av elevenes kompetanse. Dette tror jeg kan være verdifullt for arbeidet med bærekraftig utvikling i de nye læreplanene. Jeg har derfor valgt å fokusere på hvorfor de utviklet faget, hvordan det påvirker elevenes bevissthet og kompetanse og hva faget kan bidra med i det videre arbeidet med undervisning i bærekraftig utvikling. Dette er formulert gjennom én problemstilling, med to underproblemstillinger:
Hvorfor ble klima- og miljøfag opprettet, og hvordan har undervisningen fungert?
- Hvordan har klima- og miljøfag sitt fokus på bærekraftig utvikling bidratt til å gi elevene økt bevissthet og handlingskompetanse?
- Hvilken betydning kan faget få dersom det tilbys parallelt med de nye læreplanene? | |
| dc.description.abstract | This master thesis examines what the subject, «klima- og miljøfag», directly translated to «climate and environment subject», can tell us about how we can give students in Norway a better education in sustainable development, and how improved knowledge can give students the ability to take action.
«Klima- og miljøfag» has been a specialization option for the students at general studies at Firda secondary school, through a pilot project, available since 2016. This specialization has offered a comprehensive look into the massive field of sustainable development. Hopefully, their knowledge could give some pointers as the Norwegian school system is about to implement a new curricula, where sustainable development is one of three interdisciplinary subjects.
This thesis is built upon the curiosity of what other subjects could learn from the pilot project, and how this subject could be a good supplement to the interdisciplinary approach implied in the new curricula. This subjects thorough work with education in sustainable development, has given experience with different teaching methods and how they can be used to give students a broader skill-set in coping with sustainable development issues. This subject could possibly help imporve other subjects and the interdisciplinary education in sustainable development.
By saying so, I imply that this could give greater awareness and help giving a more systematic way to meet the requirements of interdisciplinary work with sustainable development. It could also improve the cooperation and quality in the knowledge development in the schools, amongst the teachers and across different disciplines. The schools could also benefit from having students taking this subject. These students, with their knowledge and skills, could be important ambassadors in other interdisciplinary teaching activities, to help motivate and create a buzz around the projects in sustainable development.
This thesis also examines whether this pilot project has influenced the students attitudes, actions and action skills in the challenges of achieving a sustainable development. This is done by looking into the educational activities, focusing on in-depth learning and action-oriented teaching methods.
I have also seen that the experiences of the teachers and students shows how valuable this subject has been for giving the student a fact-based knowledge, and given the students tools that would help them assess the credibility of different sources and other skills that would be useful in the effort in making the world a more sustainable place. | |
