Den magiske møteplassen, et rom av opplevelser

Abstract

Kinobransjen i Norge var det første landet i verden som ble heldigitalisert, altså gikk fra et analogt visningsformat til heldigitalt format. Med andre ord har kinobransjen gått gjennom en radikal omstillingsprosess, som har åpner nye muligheter for bruk av kinorommet til å vise nytt innhold til sitt publikum. Nytt innhold assosieres gjerne med begrepet Event-Kino. Et begrep som byr både på arrangementer opp mot en film, eller visninger av opera, ballet, teater, musikaler og konserter i form av alternativt innhold. Det eksisterer altså flere mulige forståelser av konseptet. Min problemstilling tar utgangspunkt i forståelsen og erfaringene mine informanter har rundt bruk. Jeg vil undersøke hvilke vilkår kinobransjen kan benytte seg av for tilnærming og bruk. Ved tilnærming, ønsker jeg å avklare hvilke barrierer som i dag eksister, og hvilke drivkrefter som eksisterer hos kinoene som i dag benytter Event-Kino.

Studien har påpekt betydningen av kjennskap til Event-Kino som synes å ha en flertydelig forståelse i mitt utvalg både for kunder og kinobransjen. Når kinoen liten kunnskap på feltet, vil også dette gå ut over et mulig tilbud til deres kunder. Event-Kino som konsept må være en interesse hos kinoen, der dem som ser nytten av å ha et tilbud, er kinoer som har indre drivkrefter, og troen på at det nye over tid vil gi resultater, er den kinoene som ut fra kjennskap kan få suksess. Kinoens evne til å se nye muligheter og den kunnskapen som ligger i muligheten er derfor en egenskap denne studien påpeker viktigheten av for å utvikle tjenester som gir kunden en verdi som ingen konkurrenter kan matche.

Bruken og tilnærmingen til Event-Kino er fortsatt knyttet til liten kjennskap til teknologien. Det må i større grad rettes fokus på å øke kunnskapen hos kinoen, og på den måten klargjøre hvilke konkurransemessige fordeler konseptet kan gi ovenfor kinoer som velger å benytte det. Denne analysen viser at kinoene virker positive til bruken, men at det er behov for mer synliggjøring og fokus fra aktørene for å øke forståelsen, og kjennskapen mot kinoen og deres kunder.

Norway's cinema industry was the first country in the world to be fully digitized. The industry went from an analog display to a full-digit industry. In other words, the cinema industry has gone through a radical change process, which has opened new possibilities for the use of the cinema to show new content to its audience. New content is often associated with the term Event-Kino. A concept that offers films as well as events, or views of opera, ballet, theater, musicals and concerts in the form of alternative content. There are several possible understandings of the concept and its use. My study is based on the understanding and experience my informants have around use. I want to investigate what terms the cinema industry can take advantage of for approach and use. By approach, I meant to clarify which barriers and driving forces that excist in the Event Kino cinemas today.

The study has pointed out the significance of the cinema regarding knowledge and use of EventCinema, which seems to have a multidimensional understanding in my selection for both customers and the cinema industry. When the cinema has little knowledge in the field, this will also affect a possible offer to their customers. Event-Cinema as a concept must be of interest in the cinema owner. They must see the benefits of having an offer, as well as inner driving forces, and the belief that the new over time will give results. The cinema's ability to see new opportunities and use the knowledge contained in this opportunity, is a feature that the study points out the importance of developing services that give the customer a value that no competitor can match.

The use and approach of Event Kino is still linked to little knowledge among the cinemas. There must be a greater focus on increasing the knowledge of the cinema, and in this way clarifying which competitive advantages the concept can give to cinemas that choose to use it. This analysis shows that the cinemas seem positive to their use, but that there is a need for more visibility and focus from the actors in order to increase understanding and knowledge of the cinema and their customers