Mobilforbud i ungdomsskolen: “du føler at du gir fra deg noe du bør ha retten til å ha”

Abstract

Denne oppgaven viser hvordan ungdomsskoleelever opplever at mobilforbud påvirker deres selvoppfatning og motivasjon. Studien er basert på en drøfting av empiri fra to gruppeintervju med til sammen seks elever i tiende klasse. Intervju med tre tidligere elever og tre lærere er brukt som støtte-empiri.

Elevene forteller at selv om mobilforbudet har tydelige regler, velger få elever å levere mobilene om morgenen. Elevgruppen kategoriseres i tre grupper basert på hvordan de forholder seg til forbudet; om de velger å følge reglene gjennom å levere, eller om de ikke velger å levere av prinsipp eller i protest. Dårlig håndtering av mobilene er en av hovedårsakene til at noen elever velger å ikke levere, noe som anses som et problem fordi det kan ha økonomiske konsekvenser for elevenes personlige gjenstander. Skolen opererer med en kontrakt hvor de ber om samtykke til at elevene godtar konsekvenser for brudd av mobilforbudet, men elevene mener at denne signeres ufrivillig av de fleste elevene.

Elevene opplever mobilen som en viktig del av det sosiale miljøet fordi kommunikasjonen i og etter skoletiden i stor grad flyter over hverandre. Elevene opplever at mobilen er en trygghet i sosiale situasjoner, men også i situasjoner hvor det kan skje noe alvorlig og elevene er avhengig av å bli kontaktet eller selv å kontakte. Når det kommer til alvorlige digitale hendelser, mener elevene at det er en tydelig mangel på forståelse av konsekvenser knyttet til deling av bilder og video av en privat karakter. Elevene mener at de mangler forståelse på grunn av dårlig informasjon og undervisning om dette i skolen, noe som kan føre til dårlig digital kompetanse og dømmekraft.

Studiens praktiske implikasjon er at skolene dermed i større grad bør fokusere på å lære elevene sosiale og personlige konsekvenser når det gjelder bruk av mobilen, i stedet for å fjerne store deler av potensialet for bruk av mobilen som et verktøy. Dette framstår som et ansvarsparadoks.

This thesis show how students in lower secondary school experience that mobile bans affect their self-perception and motivation. The study is based on a discussion of empirical data from two group interviews with a total of six students in tenth grade. Interviews with three former students and three teachers are used as empirical support.

The students say that even though the mobile ban has clear rules, few students choose to hand in their mobile phones in the morning. The student group is categorized into three groups based on how they relate to the ban; whether they choose to follow the rules through handing in their phones, or whether they choose not to hand them in by principle or in protest. Poor handling of mobile phones is one of the main reasons why some students choose not to hand in their phone, which is considered a problem because it could result in financial consequences for the students’ personal items. The school operates with a contract where they ask for consent that the students accept consequences for violations of the mobile ban, but the students believe that this is signed involuntarily by the majority of students.

The students experience the mobile as an important part of the social environment, because communication in and after school time largely flows over each other. The students find that the mobile phone is a safety in social situations, but also in situations where something serious could happen where the students are dependent on being contacted or contacting. When it comes to serious digital events, the students believe that there is a clear lack of understanding of the consequences associated with sharing photos and videos of a private character. The students believe that they lack understanding due to poor information and teaching about this in school, which could lead to poor digital competence and judgement.

The practical implication of the study is that the schools should therefore focus more teaching students the social and the personal consequences of using the mobile phone, rather than removing large parts of the potential for using the mobile phone as a tool. This appears as a liability paradox.