Nyhetskriterier og innramminger i #Metoo

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært en stor egeninteresse for #Metoo-kampanjen og et ønske om å undersøke hvilke virkemidler som ble bruk under dekningen av den høsten 2017. Dette er også tema for oppgaven og argumentene begrunnes i teorier om nyhetskriterier og innramming. Ved å bruke en kvantitativ innholdsanalyse analyserte jeg 125 artikler publisert av VG og Aftenpostens nettaviser i tidsrommet 01.10.2017-30.11.2017. Ved å kategorisere artiklene ut ifra størrelse, mediesjanger, antall aktører og deres kjønn, dominerende ramme, bruk av informanter og også bruk av ladde ord ble det mulig å dra slutninger om hvilke nyhetskriterier som var viktigst for hver avis og hvilke innramminger deres artikler baserte seg på. Det jeg ønsket å se nærmere på var på hvilke måter VG og Aftenposten behandlet #Metoo-kampanjen annerledes, og hvorvidt man kunne se generelle særtrekk ved hver av deres dekning.

Analysen viser at VG konsentrerer seg om å ha mange artikler av forskjellig større (flest mellomstore og store), mens Aftenposten konsentrerer seg mer om å ha færre, men lengre artikler. Aftenposten legger størst vekt på eksklusivitet i sine saker, og forsøker i større grad enn VG å holde seg nøytrale i debatten om #Metoo-kampanjen. VG legger vekt på sensasjonelle saker og innrammer ofte artiklene slik at den overordnede rammen er «offer» eller «skurk». De bruker også offer- og overgriperinformanter flittig i sin dekning, mens Aftenposten på sin side har flest artikler med en nøytral ramme og bruker generelt sett få ekspert-, offer- og overgriperinformanter. Ordbruken hos begge aviser bærer også preg av en negativ innramming. Kort oppsummert kan man bruke resultatene av analysen til å si at VG var raske til å plukke opp sensasjonspotensiale i #Metoo, mens Aftenposten var mer avventende på å bestemme om det var et sensasjonelt fenomen. Mens VG favoriserte artikler med en «offer-rolle», var det generelt en mer nøytral dekning hos Aftenposten.

The bakground for this thesis have been a big self-interest for the #Metoo-campaign and a desire to investigate which literary means were used during the coverage of this in the fall of 2017. This is also the toic for the thesis and the arguments are justified by theories of news criteria and framing. Using a quantitative content analysis, I analyzed 125 articles published by VG and Aftenposten's online newspapers during the period 01.10.2017-30.11.2017. By categorizing the articles based on size, media genre, number of actors and their gender, dominant framework, use of informants and also the use of positively or negatively charged words, I was able to draw conclusions about which news criteria were most important for each newspaper and which frames their articles were based on. What I wanted to take a closer look at was in what ways VG and Aftenposten treated the #Metoo-campaign differently, and whether or not one could see general characteristics of each of their coverage.

The analysis shows that VG concentrates on having many articles of different sizes (mostly medium and large), while Aftenposten concentrates more on having fewer but longer articles. Aftenposten places the greatest emphasis on exclusivity in their articles, and tries to stay more neutral than VG in the descussion of the #Metoo-campaign. VG emphasizes sensational issues and often frames the articles so that the apparent frame is "victim" og "villain". They also use victim- and abuserinformants diligently in their coverage, while Aftenposten has the most articles with a neutral famework and generally uses few expert-, victim- and abuserinformants. The vocabulary of both newspapers also carries a negative framing. In summary, one can use the results of the analysis to say that VG was quick to pick up the sensational potential in the #Metoo-campaign, while Aftenposten was more pending and hesitant to decise if it was a sensational phenomenon. While VG favored articles with a "victim-role", it was generally a more neutral coverage at Aftenposten.