| dc.description.abstract | Sammendrag:
Helseminister Bent Høye (2019) sier i sin sykehustale av 15. januar 2019 at mye er gjort siden samhandlingsreformen ble innført i 2009, men at fokuset i stor grad har vært knyttet til juridiske og økonomiske aspekter. Han mener tiden er moden for å se på hvordan vi i den offentlige helsetjenesten kan gå fra å være parter til å bli partnere.
Gjennom vår masteravhandling har vi undersøkt hvordan samhandlingsreformen forstås lokalt i kommune og sykehus. Vi har intervjuet 17 ledere fra to sykehus og en kommune nord i Trøndelag. Lederne er fordelt i tre fokusgruppeintervjuer. Dette er ledere av begge kjønn som alle jobber pasientnært og som har erfaringer med samhandlingsreformen. Fokusområder i vår undersøkelse er hvordan bakgrunn, mål og ansvar som ligger i samhandlingsreformen er oppfattet, hvordan drivkrefter internt i virksomhetene har påvirket implementeringen og gjennom dette forståelsen av reformens mål og hensikt og hvordan ledelse av endring internt i virksomhetene kan ha påvirket forståelsen av reformen lokalt.
Vår undersøkelse viser at det er ulik forståelse for samhandlingsreformen i kommune og sykehus. Lederne fra sykehusene utviser en større og bredere forståelse for bakgrunn og mål med reformen. Dette har blant annet sin bakgrunn i at sykehuslederne opplevde et stort behov for endring i helsetjenestene på det tidspunkt samhandlingsreformen kom. Reformen kom imidlertid brått på i kommunene, og lederne opplevde ikke nødvendigvis sterkt behov for endring av tjenestene til pasientene. Det beskrives manglende forberedelser når reformen skulle innføres og det er tydelig at en ikke har samhandlet tilstrekkelig når det gjelder å skape en felles forståelse av mål og hensikt med reformen i kommune og sykehus.
Lederne i både kommune og sykehus viser stor forståelse for hvilket ansvar som ligger til det enkelte nivå i helsetjenesten knyttet til samhandlingsreformen. Det felles ansvar for samhandlingen omkring pasientene kommer imidlertid lite tydelig fram. Dette tydeliggjør at en fortsatt arbeider sammen som parter i pasientforløpet mer enn som partnere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til pasientene.
Kommunene opplever å ha fått tilført flere og mer kompliserte oppgaver etter samhandlingsreformen. Det har skapt stor frustrasjon at en ikke samtidig opplever å ha fått tilført tilstrekkelig ressurser til å kunne utføre alle oppgavene. Imidlertid har en endret kommunikasjons- og dokumentasjonspraksis gitt store gevinster, og dermed bidratt til en positiv holdning til endringer som følge av reformen. Den lokale forståelsen for samhandlingsreformen er i tillegg preget både av hvordan reformen er kommunisert av myndighetene, hvordan den er diskutert i samhandlingsrommet og hvordan den er oversatt i den enkelte virksomhet.
Lederne vi har intervjuet ønsker seg helt tydelig mer samstyring for å skape helhetlige helsetjenester til pasientene. De beskriver mangelfulle prosesser knyttet til å bygge bro mellom virksomhetene og knyttet til felles beslutninger som har betydning for pasientforløpene. Samtidig gir de også eksempler på tjenester som en kan se for seg løst i samskapelse mellom offentlige tjenester, private aktører og frivillige organisasjoner. Dette er hva Bent Høie (2019) beskriver som partnere i leveranse av helsetjenester. | |
| dc.description.abstract | Summary:
The Norwegian Minister of Health and Care Services, Bent Høie, held his sixth annual Hospital Speech on January 15, 2019 in which he stated that the Coordination Reform of 2009 led to the implementation of many great changes to the Norwegian Health Care system. The changes introduced by the Coordination Reform focused mainly on the economic and legal aspects of the health care system, not the coordination concerning the actual patients. In his speech, Høie emphasized the need for further change in the Norwegian public health care services, where the providers of primary and specialist health care services move from being separate parties to becoming partners.
This master’s thesis have examined the local understanding of the Coordination Reform within primary (municipality) and specialist (hospitals) health care services. As part of the research, seventeen managers representing two hospitals and one municipality were questioned using focus group interviews (three groups). The interviewees consisted of male and female managers employed in patient care related positions, having experience with the Coordination Reform. The research focused on how background, goals and responsibilities of the Coordination Reform are perceived, how forces in the organisations have influenced the implementation of the Reform, as well as how this has affected the understanding of the Reform’s goals and purpose. Finally, it was questioned how management of change in the organisations may have influenced the local understanding of the Coordination Reform.
The findings of the study point out a different understanding of the Coordination Reform between municipality and hospitals. The managers representing the hospitals give the impression of having a greater understanding of the background and goals of the Reform comparing to the municipality managers. This is partly due to the great need of change experienced by the hospital managers at the time of introduction to the Coordination Reform. The municipality managers did not have an urge for changing the health care services, and experienced the introduction of the Reform as abrupt. In summary, the introduction of the Reform lacked preparation and it is evident there has been insufficient cooperation between municipalities and hospitals in regards to creating a common understanding of the goals and intent of the Coordination Reform.
Further, the findings indicate that the managers in both municipality and hospitals have a clear understanding of which area of the health care service their organisation is responsible for following the Coordination Reform. However, it seems like the joint responsibility for the interaction concerning patient care is not clear. This shows that the primary and specialist health care service providers continue to work together as separate parties rather than partners to ensure holistic and coordinated services to the patients.
The municipalities experience an increasing amount of complicated tasks added to their services because of the Coordination Reform. Simultaneously, they experience not having sufficient resources to be able to handle the added responsibilities and tasks, generating great frustration. However, a changed practice of communication and documentation has yielded great gains, thus contributing to a positive attitude towards changes resulting from the Reform. Moreover, the local understanding of the Coordination Reform is characterized by how the authorities communicate concerning the Reform, how the Reform is discussed within and between the different organisations, as well as how the Reform has been comprehended by the respective organisations.
It is evident that the managers interviewed in this study desire increased co-management in order to create comprehensive health care services for their patients. The interviewees describe deficient processes related to bridging the businesses, and concerning joint decisions affecting patient care. At the same time, the interviewees also provide examples of services that one can envision solved in the cooperation between public services, private actors and non-governmental organisations. This is what Bent Høie (2019) describes as partners in the delivery of health care services. | |
