Skolens demokratimandat. "Lost in Translation" fra policy til implementering fra statsvitenskap til pedagogisk praksis

Abstract

Demokratimandatet og opplæring til demokratisk medborgerskap er et viktig aspekt ved skolens samfunnsmandat. Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet innlemmer opplæring til demokratisk medborgerskap som ett av tre gjennomgående tema i grunnskole og videregående opplæring og styrker således demokratiopplæringen i norsk skole. Hvordan kan læreplanens kompetansemål omgjøres til demokratiske grunnverdier som blant annet respekt, likeverd, kritisk tenkning og toleranse, og hvilket fremtidig demokratisk ideal skal norsk skole legge grunnlaget for? Nyere forskning kartlegger ungdoms forståelse for demokratiske prinsipper, prosesser, verdier og holdninger og knytter skolen som den sentrale arena for å danne demokratisk bevisste medborgere. Samtidig viser nyere norsk forskning at skolens tolkning av mandatet er uklart og ikke entydig.

I denne oppgaven drøftes problemstillingen “hvordan utfører den videregående skolen opplæring til demokratisk medborgerskap i tråd med sitt mandat?” For å belyse hvor omforent demokratimandatet er, slik det er uttrykt i læreplanverket og tolkes ut i skolene av skoleledelse og lærere, bruker vi funn fra nyere norsk pedagogisk samfunnsforskning og illustrerer disse ved bruk av egen innsamlet empiri ved to videregående skoler i Trøndelag fylkeskommune. Forskningsspørsmålene vi stiller er: 1) Hvor omforent er skoleledelsens og lærernes forståelse av oppdraget demokrati og medborgerskap? 2) Hvordan bruker skolen ulike nettverk for å ivareta elevenes dannelse til å bli en aktiv, demokratisk medborger? og 3) Hvordan kan skoleeier (kommune/fylkeskommune) bidra til å fylle skolens mandat rundt demokratisk medborgerskap?

Selv om temaet fremheves i styrende dokumenter kan det virke som om det fortsatt er behov for en tydeligere avklaring omkring implementeringen av temaet i skolen om hvordan begrepet demokratisk beredskap kan oversettes fra en statsvitenskapelig diskurs til en pedagogisk praksis. Vår undersøkelse tyder på at både skoleledere og skoleeiere ikke i tilstrekkelig grad har aktualisert tematikken og presisert, avklart og konkretisert hvordan dette mandatet kan tolkes og ivaretas ut i skolen. Undersøkelsen indikerer også at det arbeides systematisk på alle nivå i skolesektoren for å identifisere beste praksis og at i den grad mandatet ikke er tilstrekkelig konkretisert er det i påvente av nye styringssignaler fra sentrale myndigheter. Skoleeier i denne undersøkelsen har lagt til rette for ressurser i form av egne ombud og lederstillinger i skolen med ansvar for læringsmiljø og elevmedbestemmelse i tråd med skoleeiers tilsyn.

I en kontekst der læreren skal formidle overordnede målsettinger som demokrati og medborgerskap innenfor sentralt gitte ressursrammer blant annet nedfelt i læreplanene og opplæringsloven, kan dette komme i konflikt med mange andre målsettinger. I en “New Public Management” - tankegang der effektivitet, produktivitet og en kost/nytte-vurderinger vektlegges, kan dette lett bli mindre vektlagt. Ikke alle kompetansemål er like tydelige og lar seg like lett måle, og kan dermed lett få mindre fokus.

Education in democratic values and citizenship is an important aspect of the the national public school curriculum in Norway. The White Paper No. 28 (2015–2016) (Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet ) signals a renewal of the educational reform “Kunnskapsløftet 2006” and as a strategic document addresses an enhanced focus on student competencies in democratic values and citizenship . The White Paper addresses the delivery of democratic civic and citizenship topics in the Norwegian school system. How can competencies such as citizenship and democratic values such as respect, equality, critical thinking and tolerance be translated into pedagogical practice? What kind of democratic ideal should the Norwegian school system base itself on: should it be, a communitarian or a liberal view of democracy? Research and common knowledge show that schools are prime communities for socializing individuals and educating future democratic citizens. Yet, new research conducted shows that teaching democratic citizenship is not as straightforward as may first seem and that pedagogic practises vary considerably, even within schools and between teachers.

This thesis discusses the issue “how Norwegian high schools perform their mandate in democratic education”. To illuminate this question we use findings from pedagogical research and empirical data from two high schools in Trøndelag. In the discussion of the main issue we divide the issue into four research questions: 1) How unified are school management and teachers in agreeing on the interpretation of the democratic mandate? 2)How do schools involve external networks in their democratic education? 3) How can school owners (the municipality/county) assist the schools and the school leaders to fill their democratic mandate?

The analysis indicates that the implementation of the new curriculum topics democratic values and citizenship appears to lack clarity despite the aims for competencies expressed in central governmental policy documents. One of the challenges seems to lie in the difficulty of translating political science terminology into pedagogical practices. Another challenging obstacle lies in the many different understandings of the purpose of education. Our study indicates that both school leaders and school owners need to address these issues further and mobilise the many stakeholders with a view to determining how this mandate can be put to best practise into schools. Much systematic work is being done at all levels in the school sector in this area, but perhaps what is lacking is coordinated efforts to refine and target implementation at the local level.

There are many pedagogic objectives for a teacher to target; superior objectives, professional objectives and interdisciplinary objectives such as democratic values. These objectives may conflict. In the thinking of a “New Public Management” where efficiency, productivity and cost/benefit analysis are emphasized, the interdisciplinary objectives may be abandoned. Objectives which are not easy to measure may suffer in the competition amongst all the objectives. As education with respect to citizenship and democratic values are interdisciplinary objectives of the school system, particular care must be made to ensure that they are not abandoned or devalued because of the simultaneous pursuit of other objectives.