Pasientmedvirkning i praksis? En studie om implementering av HLS-Q12 for systematisk vurdering av pasienters Health Literacy i norske helse- og omsorgstjenester

Abstract

Bakgrunn: For å møte målet for pasienters lovbestemte rett til brukermedvirkning, må pasientene ha tilgang til helseinformasjon og kommunikasjon tilpasset deres Health Literacy nivå (HL). I utformingen og tilpasningen av helsetjenestene er individenes HL et sentralt utgangspunkt for å sette den enkelte i stand til å ta helsefremmende avgjørelser og handle med utgangspunkt i egne forkunnskaper. Da denne studien tar sikte på å utvikle en strategi for implementering av health literacy måleinstrumentet HLS-Q12 i helsetjenestene, gjennomførte jeg en flernivå-situasjonsanalyse.

Metode: Studien bruker en kvalitativ formativ forskningsmetode med bruk av et skreddersydd konseptuelt rammeverk. Datainnsamlingen besto av seks individuelle intervjuer og to fokusgruppeintervjuer á fire informanter. Intervjuspørsmålene adresserte fremmende og hemmende faktorer på tre nivåer: klinikere, administrative og personell fra helseforvaltningen. En enkel dokumentanalyse ble utført i tillegg for å belyse strukturelle og legale rammer og forvaltningens handlingsrom for implementering av HLS-Q12 i helsetjenestene.

Resultater: Dagens lovverk, helsepolitikk og nasjonale satsninger i helsesektoren understøtter HL-kompetent kommunikasjon og informasjon i helsetjenestene, tilpasset individenes HL. Studien avdekker at det i helsetjenestene både er et behov for og vilje til å bruke et standardisert måleinstrument for systematisk vurdering av pasienters HL. Klinikere, administrative og forvaltningens personell erkjente at pasientenes HL er en viktig faktor for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Imidlertid, stram arbeidsplan, manglende lederforankring og helsepersonells overestimering av egen evne til å gjenkjenne kritisk kommunikasjonsvansker kan hemme implementeringen av HLS-Q12.

Konklusjon: Et interdisiplinær konseptuelt rammeverk og en variert datainnsamling var viktig for å avdekke interagerende flernivå-påvirkningsfaktorer. Basert på funnene ble det utviklet en flernivå-strategi for implementering av HLS-Q12 i helsetjenestene. Strategien kan operasjonaliseres samtidig på alle nivåer eller separat for hvert nivå i rett tid. For å avdekke potensielle feilkilder, invalide og upresise funn, er utprøving og evaluering av strategien nødvendig.

Background: In order to meet the aim of the patients' statutory right to empowering their participation in healthcare settings, patients must get access to health information and health communication, adapted to their Health Literacy (HL) proficiency level. In designing and adapting healthcare services, the individuals' HL is an enabling key factor to empower people to make appropriate health decisions and to act in their own interest. As this study aims to develop a multilevel strategy for implementing the health literacy measurement instrument HLS-Q12 in Norwegian healthcare services, I carried out a multilevel situation analysis.

Methodology: This study is qualitative formative research adapting a customized conceptual framework. The data collection involved six in-depth interviews and two focus group discussions. The Interview Guides addressed enabling and challenging factors involving clinicians, administratives and governmental officials as informants. Furthermore, a simple document analysis was conducted to explore enabling and challenging factors regarding existing legislations, health policies and national initiatives.

Findings: Existing legislations, health policies and national initiatives within the health sector support health communication and health information adapting for individuals’ HL. This study reveals that there is a need for and willingness to utilization of a standardized measurement instrument for routine patients' HL assessment in Norwegian healthcare services. Clinicians, administratives and governmental officials recognized that the patient's HL is vital for the outcome of health-related communication with health professionals. However, tight work schedules, overestimation of self-assessed ability to recognize critical communication difficulties and lack of management commitment, might hamper the implementation of the HLS-Q12 instrument in the healthcare services.

Conclusions: An interdisciplinary conceptual framework and flexible data collections were necessary to account for multiple interacting enabling and disabling factors. Based on the findings, a multilevel strategy for implementing the HLS-Q12 instrument in the healthcare services was developed. The strategy might be operationalized simultaneously at all levels or separately for each level in due time. To unveil sources of potential biases, threats to validity and imprecision of findings, field trials and accompanying evaluations of the strategy are warranted.