Norske fedres bruk av barnerettet tale

Abstract

Fedres barnerettede tale (BRT) ble undersøkt ved hjelp av en interaktiv lekesituasjon og sammenliknet med voksenrettet tale (VRT). Formålet med studien var å identifisere om fedre tilpasser språket når de henvender seg til barnet sitt, ved å undersøke kjente aspekter ved BRT. Det ble tatt lydopptak av 16 norske fedre når de lekte med barnet sitt, samt en samtale mellom far og forsker. En enveis variansanalyse med gjentatte målinger ble gjennomført, med taletype (VRT og BRT), vokalkvalitet (/a:/-/a/, /i:/-/i/ og /u:/-/u/) og vokalkvantitet (kort og lang) som uavhengige variabler, og tonehøyde, variasjon i tonehøyde, varighet og de to formantfrekvensene (F1 og F2) som avhengige variabler. Vokalområde for hver taletype og vokalkvantitet ble også kalkulert og analysert. Resultatene viste ingen signifikant forskjell i tonehøyde på tvers av taletype, men variasjon i tonehøyden var større i BRT enn i VRT. De korte vokalene /a/ og /i/ hadde signifikant lengre varighet i BRT sammenliknet med VRT. Det ble også funnet et større vokalområde i BRT sammenliknet med VRT, men det var bare signifikant for lange vokaler. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom fedrenes barnerettede tale når det kom til barnets kjønn og alder. Studien tyder på at norske fedre tilpasser språket når de snakker med barnet sitt, som kan være viktig for å engasjere og opprettholde spedbarnets oppmerksomhet og som kan fasilitere språkutvikling.