Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKjellén, Urban
dc.contributor.authorMo, Tore Dyrhaug
dc.date.accessioned2019-05-24T14:00:37Z
dc.date.available2019-05-24T14:00:37Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2598710
dc.description.abstractOppgaven belyser en sikkerhetsutfordring som den norske jernbanen står overfor, tilfeller der tredjeperson blir påkjørt av toget. Disse hendelsene utgjør i dag majoriteten av dødsfallene ved jernbanen, både på europeisk og nasjonalt nivå. Selvmord utgjør omtrent 3 av 4 dødsfall på jernbanen, både i Norge og for Europa samlet. Litteraturstudiet avdekker at det er manglende kunnskap om hvordan ulykker ved jernbanen fortoner seg, og at det eksisterer et behov for mer og bedre forskning på dette området. På bakgrunn av ulykkesoversikten for dødsfall 2007-2016 virker det naturlig å prioritere å redusere antall selvmord ved jernbanen siden disse utgjør 3 av 4 dødsfall. For å lykkes i arbeidet kreves det at det arbeides strukturert og systematisk hos infrastrukturforvalteren over tid, og i samarbeid med både andre jernbaneaktører og tredjeparter. Det vil alltid være knyttet usikkerheter til effekter og kostnader ved sikkerhetstiltak, men ved å mer systematisk samle informasjon knyttet til selvmord på jernbanen vil kunnskapsgrunnlaget øke. Arbeidet bør prioritere en relativt liten del av jernbanenettet (ca. 5%) som var åsted for bortimot to tredjedeler av dødsfallene i perioden 2007-2016. Selv dødsfall ikke kan ventes å fordeles likt for de kommende 10 årene gir resultatene fra analysen et godt utgangspunkt for å se hvor de mest ulykkesutsatte stedene på jernbanenettet befinner seg. Det anbefales å mer systematisk samle informasjon knyttet til selvmord på jernbanen for å øke kunnskapsgrunnlaget for å redusere antallet selvmord, slik Bane NOR gjorde fram til mai i 2015. Det er umulig å lage jernbanenettet risikofritt så det ikke er mulig å ta livet sitt ved jernbanen, men konsentrasjons-analysen i denne oppgavebesvarelsen gir en pekepinn for hvor det er mest effektivt å gjøre tiltak. Selvmord er vesensforskjellige fra ulykker som skjer ubevisst, og det er en utfordring å prioritere mellom tiltak som retter seg mot den ene eller andre typen dødsfall. Mange sikkerhetstiltak som vil kunne redusere selvmord vil likevel også kunne redusere antallet ulykkesdødsfall, og slike tiltak bør dermed prioriteres. Den resterende fjerdedelen av dødsfallene ved jernbanen i Norge er kategorisert som ulykker, og blant disse har mer enn 60% av ulykkene skjedd utenom planoverganger. Dette betyr ikke at arbeidet med å forbedre sikkerheten ved planoverganger er uvesentlig, men sikkerhetsnivået er godt når statistikken viser at det i gjennomsnitt omkommer 1 person i planovergangsulykker på hele jernbanenettet årlig. Det anbefales å gjøre mer for å redusere ulykker som inntreffer ved stasjoner eller på fri linje. Det utelukkes ikke at nedlegginger av planoverganger kan ha utilsiktede bivirkninger i form av flere «villkrysninger» av jernbanen på fri linje. For å redusere antall dødsfall ved den norske jernbanen gjelder det å prioritere områder med høyest risiko. Det anbefales å gå igjennom tiltakskatalogen i denne avhandlingen og gjøre vurderinger av hvilke kombinasjoner av tiltak som virker å være mest lovende ut ifra gjennomførte risikoanalyser og stedsspesifikke forhold.
dc.description.abstractThe task highlights a security challenge facing the Norwegian railways, in cases where third parties are hit by the train. These events currently constitute the majority of the deaths at the railroad, both at European and national level. Suicide accounts for about 3 of 4 deaths on the railroad, both in Norway and for the rest of Europe. The literature study reveals that there is a lack of knowledge about how rail accidents occur and that there is a need for more and better research in this area. Based on the accident report 2007-2016, it seems natural to prioritize reducing the number of suicides on the railroad since these constitute 3 out of 4 deaths. To succeed in this work, it is required that the infrastructure manager work structurally and systematically over time, and in cooperation with both other railway operators and third parties. There will always be uncertainties about the effects and costs of security measures, but by more systematically gathering information related to suicide on the railroad, the knowledge base for reducing the number of suicides will increase. The work should prioritize a relatively small part of the rail network (about 5%), which accounted for almost two thirds of the deaths in the period 2007-2016. Although identified paths, stations and crossings with elevated frequencies of deaths can’t be expected to be distributed equally over the next 10 years, the results from the analysis provide a good starting point to see where the most vulnerable sites on the rail network are. There appears to be grounds for more systematically gathering information related to suicide on the railroad in order to increase the knowledge base to reduce the number of suicides. It is recommended that Bane NOR continue to support such work on creating a suicide register that was done until May 2015. It is impossible to make the rail network free for risks in a way that makes it impossible to commit suicide in the railroad area, but the concentration analysis in this assignment provides a pointer for where it is most effective to take action. Suicide is different from accidents that occur unconsciously, and it is a challenge to prioritize between measures aimed at one or other type of death. Many safety measures that could reduce suicide will nevertheless also reduce the number of accident deaths, and such measures should therefore be prioritized. The remaining quarter of the deaths on the Norwegian railways are categorized as accidents, and more than 60% of the accidents occurred outside of level crossings. This does not mean that the work to improve safety at planes is insignificant, but the level of safety is good when the statistics show that an average of 1 person in level crossing accidents on the entire rail network annually. It is recommended to do more to reduce accidents occurring at stations or on a free line. It is not excluded that closures of level crossings may have unintended side effects in the form of more hazardous crossings of the railroad on open line. To reduce the number of deaths on the Norwegian railroad, priority is given to areas with the highest risk. It is recommended to review the catalog over measures in this dissertation and to make assessments of which combinations of measures appear to be most promising from conducted risk analyzes and site-specific conditions.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUønskede hendelser ved den norske jernbanen der tredjepersoner blir påkjørt av tog
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel